Nobelprisvinneren i litteratur fra 2010, Mario Vargas Llosa er død, 89 år gammel. Liberaleren har flere ganger omtalt ham, som en av Latin-Amerikas tydeligste stemmer mot diktatur.
Da Liberaleren publiserte «Den liberale kanon» 31. desember 2023 var Mario Vargas Llosa representert, med sin selvbiografi The call of the tribe fra 2023.
Redaktøren skrev om Den liberale kanon at det er «100 bøker som du trenger for å forstå de liberale idéene. Det er ikke en liste over de 100 viktigste bøkene du bør lese. Det er svært mange essensielle bøker som ikke passer inn en politisk kanon, inkludert i vår liberale.»
Mario Vargas Llosa var født i Arequipa i det sydlige Peru, og døde i Lima. Han tilhørte Latin-Amerikas såkalte Boom-generasjon av forfattere – sammen med Julio Cortázar, Carlos Fuentes og Gabriel García Márquez.
Vargas Llosa fikk Nobelprisen i litteratur i 2010. Peter Englund i Nobelkomiteen begrunnet valget slik:
«Mario Vargas Llosa får prisen for sin kartlegging av maktens strukturer og knivskarpe bilder av individets motstand, opprør og nederlag.»
Det er kanskje ikke så overraskende at han var opptatt av maktens strukturer, og individets motstand mot diktatur og autoriteter. Han debuterte litterært i 1959, og fikk sitt gjennombrudd i 1962. Verdensdelen var preget av diktaturer og autoritære regimer både før og etter hans gjennombrudd. I motsetning til mange av hans samtidige forfatterkolleger brøt han med venstresiden, og advarte sterkt mot utopiske ideologier. Han var (naturlig nok) veldig opptatt av ytringsfrihet.
Jeg møtte Vargas Llosa i 2013, da han deltok på Oslo Freedom Forum. Liberaleren fikk publisere foredraget han holdt på konferansen; «Litterature, freedom and power.»
Han forsøkte seg som presidentkandidat i hjemlandet Peru i 1990, men tapte for Alberto Fujimori. Han uttalte seg om senere presidentvalg, f.eks i 2006. Da valgte han i 2. runde å støtte Alan Garcia, fordi motkandidaten Ollanta Humala ville bli en nasjonalistisk militær fører. Garcia var den minst ille av kandidatene, men en man måtte stemme på for å bevare demokratiet. Men fem år senere fikk Humala støtte fra Vargas Lllosa, fordi faren for demokratiet nå kom fra høyre; fra diktator-datteren Keiko Fujimori. Vargas Llosa pekte på faren fra det autoritære og totalitære, både til høyre og venstre.
Den svenske liberalisten og forfatteren Johan Norberg har i sin nekrolog over Mario Vargas Llosa skrevet følgende:
«Vargas Llosa was that rare kind of intellectual – one whose deep understanding only made him humbler, and more committed to freedom. When I interviewed him a couple of years ago, he talked about fellow intellectuals who are always tempted by despots, socialists and nationalists:
“They are not happy, because democracy is not perfect, and intellectuals are often utopians who long for perfection. And yes, perfection is fantastic – in art, in literature. To attempt to pursue perfection in your personal life is fine, if you want to become a saint or a great athlete, please proceed.
But you cannot pursue perfection collectively. You cannot create a wholly equal society, or a world where everybody lives according to a particular pattern. It is wrong and has led to the most monstrous forms of repression, to the most brutal chapters of violence in human history.
We must accept that the mediocre, modesty, is the true foundation of progress, gradual reform, born of consent. It is not perfect, it is not paradise. But consider the alternative. The dream of a perfect society gave us hell.
The last time Karl Popper visited Spain, just a few months before his death, he was asked about the state of the world. He paused, then replied:
‘Yes, many things are terrible in our world — we must be aware of that. But please, please, do not forget: never in the history of civilization have we had so many scientific, intellectual, and practical tools at our disposal to fight effectively against the scourges of humanity: poverty, exploitation, oppression, disease.’
I believe that is absolutely true, and that is reason for hope.”
And Mario Vargas Llosa smiled his most hopeful, most immortal smile.”
Andre medier om Vargas Llosa:
