Liberalistene vedtar ventelig nedleggelse på sitt landsmøte 26. april. Før denne beslutningen vil landsmøtet behandle forslag til nytt partiprogram. Gitt omstendighetene er programforslaget kort og konsist. Det er strukturert i fire korte kapitler.
Å skrive et liberalistisk program er lett. Liberalisme er enkelt. David Boaz skrev i boken sin «The Libertarian mind» at liberalisme er enkelt – du lærer det allerede i førskolen: Du skal ikke slå andre, du skal ikke ta tingene deres og du skal holde hva du lover. Dette kan oppsummere dette programforslaget.
En rekke av punktene i programmet er kjente liberalist standpunkter: Mindre skatt, færre lover og reguleringer og slutt på politikk som innebærer sosial design av samfunnet. Programforslagets skarpeste kanter kan finnes i relativt subtile punkter. Jeg vil trekke frem:
- Mye politikk abstraheres i begrepet: nøytralitet. Nøytralitet er ment å punktere dagens store stat.
- Individets livsplan er et gjennomgangstema. I kontrast til myndighetenes arbeids-pisk vil vi at du skal kunne velge latskap.
- Lokalt selvstyre tas på alvor i dette programmet. Generalist-kommune prinsippet foreslås skrotet til fordel for landkommuner som kan ha både et redusert tjeneste-tilbud og lavere skattetrykk. Dermed kan innbyggerne ha reell demokratisk innflytelse i egen kommune.
- Ny handlingsregel for offentlig pengebruk kan virke subtil, men har betydelig potensial til å forandre Norge. Heller enn å lage en regel som beskriver hvor mye oljepenger som brukes, foreslår vi en regel som sier at offentlig pengebruk må vokse langsommere enn økonomien. I sin ytterste konsekvens betyr det at staten blir borte.
Til tross for at programforslaget er skrevet i moderate vendinger, representerer det et forslag til radikale endringer i det norske samfunnet. Programmet viser liberalismen som en radikal ideologi. Det er et angrep på staten, langsomt men massivt, som en bilulykke i sakte film, eller hvordan isbreen langsomt renner ned i havet. Vi har valgt å kalle programforslaget: Frihet for faen.
