Debutanten Kim Torrejas har skrevet en roman for ungdom om hvordan det er å vokse opp «i skapet» – som hetero. Kanskje får det ungdom til å reflektere over skolegårdens mest brukte skjellsord.
Hvis du identifiserer deg som heterofil har du neppe blitt mobbet, frosset ut eller banket opp på grunn av din legning. Neppe vært redd for å holde kjæresten din i hånden på offentlig sted. Du ser ikke behovet for å flagge at du faktisk er heterofil, for alle tar det som en selvfølge at du ikke er det. Du har nok heller ikke erfart at familie, venner eller andre feilkjønner kjæresten din når de vil vite nytt om kjærlighetslivet ditt – fordi forventningene er at du skal ha en kjæreste av samme kjønn. Du har neppe fått formaninger av foreldre eller venner om å unngå å være for mye sammen med heterofile – fordi det er smittsomt. Og dessuten syndig og unormalt.
Slik er det for 15-åringen Ask i den lille byen Vrangvik. Der er det normalt å være skeiv, og både unormalt, sjeldent og uglesett å være heterofil. Mødrene hans advarer ham mot være for mye sammen med Lærke, en ny jente i klassen. Som dessuten er blitt nærmeste nabo. Ikke bare er foreldrene hennes hetero, hun kan jo også være det. Ask kjenner på forbudte følelser, og er usikker på legningen sin. Men han kan ikke betro seg til noen. Ikke til bestevennen Nicki, og heller ikke til lillebroren. Ask begynner å tvile på om alle fordommene mot heterofile som formidles av foreldre, skole og venner er sanne. Han begynner å stille forsiktige spørsmål, og etterhvert til å gjøre opprør mot det homonormative lokalsamfunnet som tar kvelertak på ham. Han får høre skremmende fortellinger om heteroer som har fester i skjul, som har hemmelige sjekkeapper, og om det syndige livet i Oslo. Der kan alle være seg selv. Heterofile leiere hverandre og kysser på offentlig sted. Leseren får se hvor mye selv små symboler kan bety for en som føler seg annerledes og utenfor. Klarer Ask å finne seg selv? Være ærlig om hvem han er, både overfor familien, bestevennen og klassekameratene. Klarer han å utfordre fordommene i Vrangvik?
Du er kanskje ikke kjent med uttrykket heteronormativt som beskrivelse på samfunnet vi lever i. Om forventningene til deg og ditt liv, om fremstillingen av kjærlighet og parforhold i det offentlige, i kunst og kultur, eller i media. I denne boken får man det motsatte samfunnet; det homonormative. Og man får mange eksempler på hvor gjennomgripende og selvfølgelig det virkelige samfunnet tar det for gitt at alle er heterofile så lenge de ikke flagger aktivt at det er noe annet.
Reagerte på Horne og mangelen på litteratur for skeiv ungdom
Kim Torrejas er 32 år, og fikk sin oppvåkning da Solveig Horne advarte mot at «homofile eventyr» ble fortalt til barnehagebarn. Torrejas begynte å lete etter skeiv litteratur for ungdom. Horne ble barne- og familieminister i 2013, og endret mening. Han har vokst opp med angrepet på nattklubben i Orlando i Florida (2016), og skytingen mot London pub i Oslo. Det kan ikke bare være ubehagelig å være minoritet, men rett og slett livsfarlig. Man kan bli mishandlet, eller drept, for å være seg selv.
Varm satire, som inviterer til refleksjon
Boken «Jævla hetero» bruker satire og beskriver et samfunn hvor alt er bakvendt. Heterofile er minoriteten som må gjemme seg. Overskriften tilsvarer det mest brukte skjellsordet i norske skolegårder, bare at det er om homofile. I bokens «Vrangvik» er det motsatt.
Gerd Brantenberg brukte samme fortellergrep da hun skrev «Egalias døtre» i 1977, om et samfunn der kvinner hersker og menns primære oppgave var å produsere barn.
Satiren i «Jævla hetero» er tydelig, og skremmende. At noen kan bli banket opp eller frosset ut for å være seg selv. At det skapes falske profiler for å lokke folk ut av skapet, slik at de kan bli utsatt for vold, som så postes i sosiale medier. Samtidig er eksemplene mange, og så hverdagslige, at boken bør kunne lede til refleksjon over samfunnet slik det er. Uansett om du er i majoritet eller minoritet gir boken veldig mange gjenkjennelige situasjoner fra vårt eget samfunn slik det faktisk er.
Horne endret mening – men situasjonen er den samme
Det er over 10 år siden forfatterens inspirasjonskilde, Solveig Horne ble homo-Solveig. Men det er ikke annerledes i dag. Tenk på bråket som regnbuesymboler på skolesekker skapte i Nord-Norge. Eller at skeiv litteratur ble røsket ut av biblioteker på Sørlandet. At kommuner forbød pride-farger på kommunale arbeidsplasser. Det årvisse bråket om regnbueflagg. At skolene i Drammen arrangerer mangfoldsuke er det siste eksempelet. I boken til Torrejas blir omkvedet at «de heterofile gjør så mye av seg». Lyder det kjent? Forfatteren ønsker å nå ut til unge skeive utenfor byene.
Hvordan mennesker behandler hverandre på alle plan i samfunnet, og hvordan minoriteter omtales og behandles, er hva boken dypest sett handler om. Aksepten for at folk bør få være som de er uten å at livskvaliteten deres skal bli dårlige av andre folks oppfatning, bør bli større. Vrangvik kunne like gjerne hett Trangvik. For det normative kan bli for trangt. For ubehagelig. Ja rett og slett for ulevelig. Så ulevelig at mange ikke bare slutter å være seg selv. De slutter å leve. Det må ikke være slik.
Jævla hetero
Kim Torrejas
Cappelen Damm, 2025
166 sider
Skeiv ungdomslitteratur – det kommer seg
Det er mulig at det var lite skeiv ungdomslitteratur på norske biblioteker og skolebiblioteker rundt 2013. Men i årene etterpå er det kommet flere bøker. Noen eksempler:
- Gender queer, av Maia Kobabe (Måltrost forlag, 2023)
- Jeg tror du hadde likt Ulrik av Jonas Sundquist (Cappelen Damm, 2021)
- Kjærlighet i endetid, av Jon Ewo (Vigmostad Bjørke, 2021)
- En sånn rød amerikansk scooter, av Henrik Øxnevad (Gyldendal, 2020)
- Dette blir mellom oss, av Alexander Kielland Krag (Gyldendal, 2020)
- Slik er det også med deres barn, av Nicolas Mathieu (Gyldendal, 2019)
Filmen «Red, white and royal blue» er basert på boken av samme navn, skrevet av Casey McQuiston. Hun har også gitt ut «I kissed Shara Wheeler» (2022). En annen film som opprinnelig var bok, er «Call me by your name» av André Aciman (2007).
For den som måtte lure på alt rundt hvordan det er å være homo, utgav senere kulturminister Anette Trettebergstuen og Bård Nylund boken «Homo» i 2017 (pitch forlag).
