I dag natt til onsdag (norsk tid) så er det tre valg man retter øyne mot. To av dem er til åpne kongresseter i solrike Florida, hhv første og sjette. Her forventer man at republikanerne holder sine seter, men man vil se på seiersmarginen og sammenligne med hva president Trump vant med i november.
Jeg fokuserer mest i denne artikkelen på nattas tredje valg som er til et ledig sete i Wisconsin sin høyesterett. Kampen står mellom demokraten Susan Crawford og republikaneren Brad Schimel. Så hvorfor dette fokuset på et valg innenfor det juridiske?
Svaret er todelt. For det første er det ingen som tror at det juridiske er uavhenig av politikk. Verken på statlig eller føderalt nivå.
Dernest fordi sammensetningen i Wisconsin er 4-3 fordel demokratene, og dommere velges for en 10-årsperiode. Nå går en demokratisk dommer av etter 30 års tjeneste, så vinneren her vil være den avgjørende stemmen i saker som omhandler abortrettigheter, hvordan kongressdistriker skal tegnes, en rekke lover omkring arbeidsrettigheter og ikke minst hvordan og hvor lenge man kan stemme under valg.
Derfor gjør dette valget skam på sitatet fra den legendariske «Speaker of the House» Tip O`Neill om at «alle valg er lokale». Det var nok sånn på 1970- og 80-tallet, men 45 år senere så kan det sitatet gå av med pensjon.
For både sakene, såvel som pengestøtten, har nasjonalt fokus rettet på seg.
Hvorfor denne nasjonale oppmerksomheten?
Det er et tegn på viktigheten av de statlige rettsinstanser. Wisconsin sin høyesterett har lenge fått nasjonal oppmerksomhet, senest i fjor da de godtok at det ble benyttet såkalte «drop boxes» til forhåndsstemming. En avgjørelse omgjort kun to år etter at ett konservativt flertall kom til motsatt konklusjon.
For tiden er det abortspørsmålet som står på agendaen for de syv dommerne. Det var nylig en høring vedrørende en lov fra 1849 om hvorvidt den skal tolkes til å forby abort i sin helhet.
Så kommer man ikke unna søksmål som blander maktpolitikk og jus. Hvilke stemmer skal telles, når er fristen for å telle dem og hvordan kan man avlegge stemme?
Også her er det uenighet mellom Schimel og Crawford. Og den uenigheten er identisk med hva de to politiske partiene mener.
Så det er uenighet om saker med nasjonal betydning. Dog er ikke dette bare negativt, fordi det øker interessen for valg som avvikles med 15 % oppslutning.
Samtidig følger dette valget skyggesiden av det nasjonale politiske klimaet om dagen. For de av oss som har for mye fritid, kan man se gode eksempler på dette fra debatten som ble avholdt for 2 uker siden.
Uavhengig av vinner natt til onsdag, så vil verken alle pengene eller debattklimaet redusere folks økende misnøye med økende polarisering også innenfor det jurisiske.
Hvem ligger an til å vinne?
De få målingene som finnes viser at demokratene vil holde sete med knapp margin, men ingen tør stole på det. For det er vanskelig å måle slike spesialvalg da man ikke vet hvor mange som faktisk ender opp med å avgi stemme (man håper på rundt 40 % av de som stemte under valget i november).
Tradisjonelt har det vært godt nytt for demokraten, men som man så ved Trump sin seier i november, er det kanskje ikke lenger slik? Det koker ned til hvem som faktisk ender med å avlegge stemme.
Forhåndstallene som er tilgjengelige gjør oss ikke så klokere, for både Schimel og Crawford gjør det bra i sine antatt sterkeste områder.
Det som er verdt å merke seg er at republikanerne fortsetter trenden med å forhåndsstemme i økende grad.
Jeg tør ikke spå utfallet, men for hva det er verdt tror det politiske bettingmarkedet «Kalshi» at Crawford har 87 % mot Schimel sine 13 %.
Vi får i alle fall håpe at valget avgjøres raskere og mer verdig enn hva som er tilfelle ved samme type valg i North Carolina.
