For 30 år + siden var jeg ferdig med å studere ved Handelshøyskolen. Her om dagen tenkte jeg over hva jeg lærte som jeg har tatt med meg, og ble overrasket over at den lærdommen som sitter er nesten banalt enkel.
Nå tenker jeg at jeg kan liste opp alle poengene, slik at du kan ta dem med deg uten å slite buksebaken på stolen i auditoriet gjennom flere år.
Her er listen:
- Historisk kost er irrelevant: Hvis du skal velge mellom prosjekt A og B og B fremstår mer attraktivt, så er det ikke et argument for å velge A at du allerede har brukt penger på prosjektet, som nå går tapt.
- Konkurs-mekanismen gjør markedsøkonomien overlegen: fenomenet som vi kjenner som kreativ ødeleggelse beskriver markedsøkonomiens evne til å frigjøre uproduktive ressurser til produktiv anvendelse.
- Komparative fortrinn er viktigere enn absolutte: handel er lønnsom selv når den ene parten er mer produktiv i all produksjon. Det er den relative produktivitets-forskjellen som skaper gevinster fra handel
- Optimer likviditeten: betal regninger på forfallsdato og krev inn fordringer så raskt som mulig. Mange foretak har gått over ende på grunn av manglende likviditet.
- Variable kostnader er bedre enn faste: Har du store faste kostnader vil et omsetningsfall være smertelig.
- Bruk nåverdi for investeringsbeslutninger: pay-back ignorerer kontantstrømmer etter tilbakebetaling og bruker ikke tidsverdi av penger. Internrente er problematisk ved gjensidig utelukkende alternativer og ved skifte av retning for kontantstrømmene.
- Volatilitet skader deg: Når avkastning er normal-fordelt er aktiva-priser log-normal-fordelte, sagt mer folkelig: hvis du får et 50% verdifall, trenger du 100% verdiøkning for å komme tilbake til null.
- Små vekst-forskjeller gir store forskjeller i nivå: Dette er hva det apokryfe Einstein-sitatet om at rentes-rente-effekten er den sterkeste kraften i universet handler om. Det gjelder like mye bankkontoen din som verdiskapningen i landet.
- Frikonkurranselikevekten utsletter all makt: Hvis du har studert mikroøkonomi har du sikkert lært at frikonkurranselikevekten innebærer effektivitet i allokering, transformasjon og maksimering av konsument-overskudd. Abstraherer vi dette ett hakk høyere får vi at ingen aktør har makt i frikonkurranselikevekten. Markedsmekanismen spiser makten. Frikonkurranselikevekten er et anarkistisk nirvana. Ikke rart at liberalister er glade i frikonkurranse.
- Opsjons-prising gjøres ved å diskontere med en risikofri rente: Det betyr at forventningen til avkastningen på at aktivum er irrelevant for prisen på en opsjon med aktivumet som underliggende. Utover faste parametere er opsjons-prisen bare en funksjon av underliggendes volatilitet. Dette følger fra et ikke-arbitrasje-argument (Merton), og innebærer at en opsjons pay-off-fuksjon er mulig å replikere ved bruk av underliggende og en bankkonto. Dette betyr i sin tur at opsjoner ikke gjør markeder mer komplette, selv om de kan være en hendig måte for å ta visse posisjoner.
Det var ti. Jeg kunne selvsagt ha valgt enkelte andre punkter. Med en enda mer konkret vinkling kunne jeg ha nevnt: fast og relativ adressering i regneark, som er svært nyttig å kunne. Jeg nevnte indirekte markeders kompletthet – selve kunnskapen er ikke så nyttig, selv om komplettheten er det. Mange vil sikkert savne å dele risiko inn i gruppene: systematisk og usystematisk. Dette er kanskje mer en anvendelse av Ockhams barberkniv. Barberkniven kan mer moderne kalles parsimonious som jeg fikk anledning til å foreslå oversettelsen knapp på til min foreleser. Jeg var i det minste fornøyd med den knappe formuleringen. Jeg lærte at debet er på vindus-siden. Det var nyttig. Jeg lærte også at det ikke bare finnes markedssvikt, men også styringssvikt, eller sagt på en annen måte: det er forskjell på det å ha et problem og det å ha en løsning.
For å transformere disse lærdommene inn i en ideologisk ramme kan vi si: det er mulig å overlate det aller meste til en spontan orden.
