I en tidligere artikkel kritiserte jeg amerikanske myndigheters planer om å trekke offentlig forbruk ut av Bruttonasjonalprodukt-statistikken (BNP). Det står jeg inne for, men størrelsen PPR (Private Product Reamining) er også interessant – her ser vi på tilfellet Norge.
Statistikken er en enkel omskrivning av generalbudsjettligningen som vi kjenner den fra nasjonalregnskap:
PPR = C + I – G + (X – M)
Lest ut: gjenværende privat produkt er privat konsum + investeringer minus offentlig forbruk pluss nettoeksport.
Begrepet PPR ble utviklet av Murray Rothbard.
En praktisk tilnærming til å finne en slik statistikk er på se på SSBs statistikk-tabell 090189. Her vil vi kunne få ut en tidsserie for «Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)», som fremkommer ved å trekke offentlig forbruk og avgifter fra BNP for fastlands Norge. Serien ser slik ut:
En måte å forholde seg til tallene på er å se hvor stor del av verdiskapningen som blir tilbake som andel av total verdiskapning. Denne andelen er vist som søyler i figuren. Vi ser at tre fjerdedeler av verdiskapningen blir tilbake i privat sektor. Merk at dette målet er annerledes enn å sammenligne offentlige budsjetter med BNP. Gjennomgående har andelen vært synkende i Norge siden 1970, med et unntak for perioden rundt pandemien. Dette skyldes kanskje at overføringer til private var store i denne perioden.
Betydningen av en indikator som PPR ligger i første rekke i å kunne si noe om hvilke verdier som folk forvalter selv.
