Kommunalministeren skriver i Aftenposten at Høyre blander sammen helt ulike bidrag til partiene. Regjeringen har foreslått et forbud mot anonyme pengegaver til partiene. Men støtten fra LO til Ap er noe helt annet, mener Kjersti Stenseng.
I et innlegg i Aftenposten 17. mars skriver Stenseng et svar til kritikk fra Høyre i en artikkel 10. mars Hun mener at ikke-økonomisk støtte er noe helt annet enn pengegaver fra hemmelige givere. Dessuten er det vanskelig å vurdere verdien av støtten når den er ikke-økonomisk. Stenseng skriver: «Men det er ikke like enkelt å vurdere nøyaktig verdi når to Ap-politikere sitter på med LO-bussen mellom to byer, eller hva som er den reelle verdien av lokaler som et parti låner av en fagforening eller næringsorganisasjon en kort periode av valgkampen. Men jeg oppfordrer til mest mulig åpenhet om alle bidrag.»
Det burde være en selvfølge at personer, firmaer og organisasjoner kan støtte formål de anser aktverdige, med sine egne penger. Det burde også være åpenhet om hvordan partiene finansieres.
Grunnen til at Ap-regjeringen har fremmet forslag om forbud er at «Aksjon for borgerlig valgseier» har gitt millioner i pengegaver til FrP. Giverne er anonyme. H, Venstre og KrF har takket nei til gaver fra denne organisasjonen. Men allerede i desember 2023 kom Partilovnemda med seks forslag til endringer i dagens system. Regjeringen har kun gått videre med ett av disse forslagene; det om forbud mot anonyme gaver.
Man kan forstå at regjeringen og partiene for øvrig vil unngå at Norge havner i en situasjon der partiene kan påvirkes av såkalte super-PACs, som er kjent fra USA. Spesielt i en situasjon der demokratiene i Vesten er utsatt for manipulasjon og skjult påvirkning. Men hvor heldig er det å kun ta tak i ett av forslagene til endring i regelverket?
Norge har et system med skattefinansiert økonomisk støtte til partiene, der et av kriteriene blant annet er antallet stemmer partiene får ved valg. Gjennom pengestøtte fra private givere kan partiene gjøre seg mer uavhengig av stemmestøtten fra det offentlige, som tross alt vil variere med valgresultatene.
Et enkelt svar til Stenseng er kanskje at LO bør begrense seg til økonomisk støtte, istedenfor et samrøre mellom LOs organisatoriske og Aps organisatoriske ressurser. Eller finne måter å gi denne støtten på som gjør at verdien faktisk kan beregnes? Ap ble i 1887 stiftet av fagforeninger, selv om LO ikke ble stiftet før i 1899. Ap er LOs politiske arm. Samtidig er LO Aps bank, og valgkamporganisasjon. Det finnes formelle skiller mellom Ap og LO men samrøret er så dypt at det ikke er lett for utenforstående å se hvor skillene de facto går. Kanskje ikke så lett for de på innsiden, heller?
LOs leder Peggy Hessen Følsvik har for øvrig gitt en slående kommentar til verdisetting av den ikke-økonomiske støtten; – Jeg kan ikke skjønne at det skal være mulig å få til.
Og desken i Aftenposten har i artikkelen laget denne deloverskriften: LO: Ikke mulig å verdsette
Nettopp. Så verdifull er støtten fra LO til Ap at den ikke kan beregnes i kroner og øre.
