Det finnes ting som staten gjør mer effektivt enn det private. En av disse er å lempe kostnadene ved sine handlinger over på andre. Denne artikkelen ble inspirert av Bjørn Magne Solviks opplevelser med Nordea.
Det er tydelig at banken handler slik de gjør med bakgrunn i myndighetenes ønsker om å kontrollere borgernes privatøkonomi. Bankene får en rekke krav for å hindre hvitvasking av penger eller skatteunndragelser. Det siste er jo den ultimate forbrytelsen, med statens øyne. Istedenfor at staten foretar den direkte kontrollen, så er det av og til mest effektivt for dem å outsource det til andre.
Det finnes flere grunner til å la bankene gjøre drittjobben. For det første, så blir folk da sintest på bankene og ikke myndighetene. De kan toe sine hender og late som om det er de private som driver med lumske ting. For det andre så velter de kostnadene over på bankene. Dette fungerer som en skjult skattlegging som ikke synes i de offisielle skattetallene.
Den tredje grunnen er at de da sikrer seg streng håndheving. Bankene vet at myndighetene har den største og mest brutale pisken. Det er ikke tilfeldig at man i Luksusfellen alltid oppfordres til å betale til skatteetaten først. Bankene risikerer lite ved å være for hardhendte, det er jo få som gjør som Solvik. De kan imidlertid risikere mye ved å ikke følge opp myndighetenes krav.
Denne grunnen er svært relevant også i et annet tilsvarende tilfelle, forklart i denne videoen av Hans Rosling.
Han forklarer hvordan flyktningene i 2015 betale dyrt for farlige båtturer istedenfor å kjøpe billige og trygge flybilletter. EU har veltet kostnadene ved å returnere ulovlige innvandrere over på flyselskapene. Dersom de tar med seg noen som ikke har riktige dokumenter, må flyselskapet betale alle kostnadene ve då sende dem tilbake. Flyselskapene vil ikke risikere disse kostnadene og er ekstra strenge.
Myndighetene kan da lene ser tilbake og se folk drukne, uten at de må ta belastningen ved et direkte forbud som de må håndheve. Andre gjør jobben for dem.
