Jeg har nettopp hatt en hyggelig kveld med andre liberale og oppegående mennesker. Jeg har kommet hjem og skal skrive en liten artikkel. Jeg er for trøtt til å skrive noe dypt og grunnleggende analytisk. Jeg fant ikke noe spennende på forsiden på VG. Hva skal jeg da skrive?
Løsningen ble denne: La meg minne dere om noe viktig! Jeg har lyst til å trekke frem to ting.
Liberalismen handler om å være snill med sine medmennesker. Respektere deres rett til å leve sitt liv slik de selv ønsker. Dette bør også gjenspeile seg i hvordan du selv oppfører deg. Hvis du skal være en god liberaler bør du behandle mennesker slik de fortjener. I de aller fleste tilfeller vil det si at du bør behandle dem bra. Jeg lar unntakene ligge i kveld, for det viktigste er svært sjelden unntakene, men hovedregelen.
Hvis ikke mennesker har tillit til andre mennesker og deres valg og oppførsel, så vil de velge bort det liberale. Ikke bidra til det.
Dette handler ikke om penger.
Penger handler heller ikke om penger. Penger handler om tid.
Tiden du har brukt på å skaffe deg inntekten som finansierer ditt liv. Når staten skattlegger menneskene, så tar de fra deg en del av ditt liv. De tar fra deg de timene som du har brukt for å skaffe til veie de pengene. De fleste i Norge betaler drøyt 50% av pengene sine i direkte og indirekte skatter. Og ja, det er dine penger, ikke statens, og skatt er ikke frivillig.
Det betyr at de tar fra deg halvparten av tiden du er på jobb. Siden du jobber omtrent 11 måneder i året, tar de fra deg 5-6 måneder med ferie hvert år.
De tar også fra deg frihet. De erstatter din frihet til å bestemme hva pengene skal brukes på, og erstatter den med deres egne meninger om hva som er best.
Det er ikke særlig snilt. Det er faktisk ganske slemt.
Vær snill, både når det gjelder hvordan du behandler dine medmennesker og hvordan du ser på skatt.
