Det bør være en målsetting å gjøre næringsaktører så konkurransedyktige at videreforedling av fisk skjer i Norge, for så å selge produktene til aktører i utlandet.
Norge er en gigant på sjømat, men veldig mye fisk videreforedles i utlandet. Eller uttrykt på en enklere måte. Norske fartøy fisker og leverer fangstene. Fisken blir vasket og pakket, og sendt til utlandet for bearbeiding. Tilbake kjøper vi blant annet fiskepinner.
Dersom det er vilje til at mer av verdiskapningen skal skje i Norge, er det mulig å få dette til. Stortinget må vedta rammer som gjør at norsk fiskeindustri kan konkurrere med utenlandsk industri. Det betyr blant annet lavere skatter, avgifter, og et forenklet regelverk. For å få lavere skatter og avgifter, må Stortinget redusere de skattefinansierte utgiftene eller prioritere om på statsbudsjettet. Enklere regelverk kan vi få med større oppmerksomhet om eiendomsrettigheter og frivillige avtaler.
Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant for SV, stilte fiskeri- og havministeren et godt skriftlig spørsmål. SV-representanten ville vite hva fiskeriministeren gjør for at mer fisk skal bearbeides i Norge, for å forhindre konkurser i fiskeindustrien?
Et aktuelt spørsmål gjennom flere tiår, men kanskje ekstra aktuelt i år ettersom det er stor kvotenedgang på blant annet torsk.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) har besvart spørsmålet.
–At den tradisjonelle fiskeindustrien, og da særlig filetproduksjon, har slitt med lav bearbeidingsgrad og lav lønnsomhet, skyldes ikke bare råstofftilgang. Dette har regjeringen blant annet belyst i Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling. Lønns- og produksjonskostnader i Norge sammenlignet med konkurrentland samt utfordringer med markedsadgangen for bearbeidede produkter er også sentrale årsaker. Fryseteknologi og rimelig transport har gjort sjømat til globale handelsvarer, og utenlandsk sjømatindustri har tilgang på den samme teknologien som norsk sjømatindustri. Denne industrien har også en fordel med å være plassert tettere på sluttmarkedene. De nevnte forholdene gjør at utenlandsk sjømatindustri i noen tilfeller kan betale bedre for sjømat enn de norske aktørene. Norsk sjømatindustri konkurrerer også med andre sektorer om ressurser som arbeidskraft og kapital. Et fellestrekk for sjømatindustrien, enten den ligger i Finnmark eller på Mørekysten, er at den opererer i et globalt råvaremarked, hvor det er stor konkurranse om råstoffet. Fleksibilitet i produksjonen er derfor et viktig konkurransefortrinn for de virksomhetene som lykkes over tid, har Marianne Sivertsen Næss skrevet i en del av svaret.
Fiskeriministeren mener utviklingen har vært positiv når det gjelder bearbeiding av laks og ørret, særlig i filetproduksjon. Den samme utviklingen har vi sett i pelagisk industri de seneste årene, med mer filetproduksjon.
Norges beliggenhet får vi ikke gjort noe med og dermed er det land som er tettere på de største markedene enn vi er, men rammebetingelsene kan Stortinget endre. Hvorfor ikke prøve med betydelige kutt i skatter og avgifter, og et forenklet regelverk? Kanskje kan fremtidens fiskepinner på middagsbordet være produsert i Gamvik, Finnmark fylke?
