Noen måneder etter at jeg gikk langs stranden nord for Nouakchott hvor døde migranter jevnlig skyller i land, møtte jeg et annerledes syn på Serekunda beach, syd for Gambias hovedstad Banjul.
På Serekunda går veltrente, unge, afrikanske menn hånd i hånd med feite, solbrente, europeiske kvinner.
Men hvem er det som utnytter hvem?
Gambia er verdensledende for kvinnelig sexturisme, især eldre, hvite kvinner som kjøper tjenester av unge, svarte menn.
Disse unge mennene har oftest det samme utgangspunktet som dem som legger ut på den farlige Atlanterhavsruten nordover mot Kanariøyene. De er fattige, de har få fremtidsutsikter, og de tror det meste ordner seg om de bare kommer seg til Europa.
Men noe må de jo gjøre for å få råd til båtbilletten.
Én ung mann fortalte meg at enkelte av guttene som selger sex, er så pass drevne, at når de kjører den ene kvinnen til flyplassen henter de samtidig den neste.
Kvinnene vet neppe om hverandre, for det kan jo tenkes at noen av dem er interessert i et mer langsiktig forhold, og kan tilby en mindre risikabel reiserute til Europa.
Slike giftemål for visum mellom afrikanere og europeere er ikke uvanlig, men at sex-salg skal lede til giftemål, det er nok færre interessert i. Derfor er det ulike måter å jobbe på.
Guttene (og jentene) som ikke kun vil tjene raske penger, vil innlede en relasjon til turistene. En slik relasjon kan lede til uekte kjærlighet, men ekte visum. Slike forhold har en tendens til å ta slutt så snart papirene er i orden.
Andre har ingen ambisjon overhodet om å forlate Gambia, men forsøker å få forholdene til å vare lengst mulig for det.
Turisme er Gambias nest største industri og bidrar kraftig til landets offentlige så vel som svarte økonomi. En av få ting som bidrar enda mer, det er internasjonale pengeoverføringer fra privatpersoner i Europa til privatpersoner i Gambia.
Det er nemlig ikke uvanlig at «forhold» som oppstår på ferie, det så være gjennom direkte eller indirekte kjøp og salg, varer lenge etter at ferien er over.
På jevnlige pengeoverføringer fra en syv-åtte-ni europeiske kvinner, kan en ung mann leve fett i Gambia, ble jeg fortalt, og én uke her og én uke der med sexturisme fra sine eldre kvinnelige kjærester, skulle de alltids tåle for å kunne leve godt resten av året.
Det er ekstrem økonomisk ulikhet mellom dem som kommer på besøk og dem som allerede er her.
At det er denne ulikheten som skaper forutsetningene for den seksuelle utnyttelsen av unge afrikanere, hersker det ingen tvil om.
Men gitt omstendighetene er det heller ikke til å stikke under stol at utnyttelsen går begge veier.
Mange av dem som selger sex, eller falsk affeksjon og kjærlighet, vet hva de gjør, og gjør det kynisk og kalkulerende for å maksimere egen nytte, det så være i form av penger overført eller mulig visum og opphold i Europa.
En slik omvendt utnyttelse, når det er de fastboende som utnytter sexturistene, burde være lovlig.
Det mest interessante spørsmålet er heller hvorvidt sexturistene fortjener det.
Jeg heller mot å mene ja.
