Tidligere denne uken var jeg på vei hjem fra trening. Jeg gikk innom 7 Eleven. Der fikk jeg utmerket service fra en hyggelig ung mann. Litt senere gikk jeg på en buss som ble kjørt av en litt eldre mann.
Begge hadde det til felles at deres besteforeldre ikke var født i Norge, eller kanskje ikke en gang deres foreldre. Slikt er ganske lett å se. De er jo annerledes med klare markører når de gjelder utseende. Det er slik de innvandringsfiendtlige menneskene også gjenkjenner dem når de krever at politiet gir et signalement av noen som har gjort noe galt. Man kjenner dem igjen på hudfargen, disse menneskene som noen ikke ønsker her i Norge.
Mitt syn er annerledes. Jeg synes det er en glede at mennesker kan reise over halve verden for å skape seg et bedre liv, for seg selv og barna sine. De er livsgründere som en parallell til bedriftsgründere som satser alt på sin oppstart. De legger hjemlandet bak seg for å skape seg en nytt liv. Det er vakkert.
Dessverre tenker ikke alle som meg. Noen vil ikke ha disse menneskene her. De skal ikke få lov til å komme, og har de kommet hit, skal de i hvert fall kastes ut. Dette er politikken til USAs president og det tyske partiet AfD, og de mer brune elementene blant våre gamle landsmenn.
Det er forkastelig. Det er en menneskeforakt som gjør meg uvel.
Denne unge mannen har like stor rett til å jobbe på 7 Eleven som en hvis besteforeldre kommer fra indre gokk i Norge eller fra beste vestkant i Oslo. Vi snakker her om et levende, ekte, vanlig menneske. Han har sannsynligvis drømmer og ambisjoner som oss andre. Han føler glede, kjærlighet, frustrasjon, sinne, utålmodighet og oppgitthet som oss andre.
Han er et menneske som bør ha akkurat de samme rettighetene som andre mennesker, inkludert vi som er født med en norsk sølvskje i munnen. Det å ønske å sende innvandrere ut av landet, er forkastelig. Det behandler dem som søppel som bare kan kastes vekk, i stedet for å se på dem som de unike menneskene de faktisk er.
Dette er ikke en politisk bagatell for meg. Det er essensielt i hele mitt liberale menneskesyn. Alle mennesker har de samme rettighetene. Det var dette synet som for noen hundre år siden gjorde liberalismen til en revolusjonær kraft mot det gamle privilegiesamfunnet. Det er det som gjør liberalismen til en kraft mot diskrimineringen som systematisk skjer mot mennesker på grunn av landet der de tilfeldigvis er født.
Dette er samtidig en kamp mot menneskeforakten som mange står for. De anerkjenner ikke at også folk født utenfor Norge har rett til å søke lykken og rett til frihet. De deler menneskeheten inn i overmennesker og undermennesker ut fra fødested, og driver med forkastelig diskriminering.
Det er på tide å anerkjenne alle menneskers individuelle rettigheter, inkludert retten til å bo hvor man vil og arbeide hvor man vil.
Inntil det skjer finner jeg personlig glede i alle menneskene fra hele verden som bidrar til å gjøre Oslo til et bedre og mer interessant sted. På vei hjem i går, gikk jeg forbi to menn som snakket gebrokkent, men i en munter tone, mens barna deres lekte lykkelig rundt dem. Det gjorde meg glad. Flere mennesker som har fått et godt liv i Norge! Det er fint!
