Jeg leser for tiden Lykkelandet, boken til tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen. Den er interessant.
Jeg vil muligens skrive mer om den senere, men her skal jeg bare ta for meg ett sitat som fremkommer på side95. Bakgrunnen er at han på midten av 1990-tallet var blitt nestleder i Økonomiavdeling i Finansdepartementet. Hans sjef var Svein Gjedrem og en av oppgavene var å gi råd til politisk ledelse. Olsen hadde tidligere laget grundige rapporter i Statistisk sentralbyrå. Jeg siterer fra boken:
«I min nye jobb måtte jeg raskt tilpasse meg en ny norm. Svein Gjedrem ga klar beskjed om at en notat til politisk ledelse ikke bør overstige to sider. «Lengre utredninger blir hverken lest eller forstått»»
Dette er rene ord for pengene. Politikerne manglet den nødvendige kompetansen til å forstå forskning og grundige rapporter. Jeg tror ikke det er særlig annerledes i dag.
En av oppgavene til fagøkonomene er å holde finansministre og andre politikere i ørene og hindre dem i gjøre dumme ting. Dette er nok en av grunnene til at det ikke er så stor forskjell på finansministre fra SV og Fremskrittspartiet.
For litt siden lovet regjeringen Støre et idiotisk strømforslag, fritt for økonomisk forståelse. Det er typisk at det ikke er i tråd med Strømutvalget fra 2023 som utredet «mange av forslagene for å få kontroll med kraften, men anbefalte å beholde dagens markedsystem.»
Det ble også hastebehandlet i regjeringen uten skikkelig behandling blant økonomer i embetsverket. Det er neppe overraskende siden de nok ville nedsablet forslaget.
Er alle politikere ute av stand til å forstå lengre utredninger? Selvsagt ikke. Den nye finansministeren Jens Stoltenberg forstår dette. Han støtter imidlertid ikke denne politikkene, selv om han er partipolitisk bundet til masten og må bite i seg en rekke kameler.
Det er fristende å avslutte denne artikkelen med å sitere fra Arne Eidshagen utmerkede artikkel fra tidligere i dag om Finanspolitikkutvalget:
«En siste betraktning: norske politikere får gode råd; de følger dem bare ikke.«
