Kan Jens Stoltenberg berge Ap og Støre fra å tangere hans egen krasjlanding fra 2001? Ap må overgå Trumps ekspressfart for å oppheve tre og et halvt års politikk på seks måneder?
Ap frigjorde seg fra lenkene Vedums bondehær har lagt på reformivrige, urbane europeiske sosialdemokrater. Troen på en avdanket partileder og statsminister som ble vraket av velgerne i 2013, er formidabel. Jens Stoltenberg steg ned til sine egne og ble møtt som om han var en blanding av Jesus og Supermann. Nå skal alt bli så bra. Arbeiderpartiet skal finne tilbake til seg selv anno 2025. Nå er det slutt på reverseringspolitikken! Nå skal kongeriket opp og frem! Men Stortingets sammensetning er ikke endret. Ap må fortsatt ha flertall med SP og SV. Som om Aps støttepartier vil bidra til å oppheve den politikken de i og utenfor regjering har fått Ap med på. Man er åpenbart sterke i troen på at Jens kan utføre mirakler som Jesus.
Høyre og FrP har ertet Støre og resten av Ap om at de savnet Stoltenberg minst like sterkt som Ap-folket. Men de har neppe noen interesse av å bistå Ap med å oppheve politikken Støre-regjeringen har gjennomført de siste tre og et halvt årene. I hvert fall ikke før valget. For det vil jo ødelegge deres egen mulighet til å komme i regjering. Så hvor skal Jonas og Jens gå for å få hjelp til å få annullert Vedums reverseringer?
Støres nye statsråder representerer en foryngelse og fornyelse av regjeringslaget, samtidig som de ikke kommer rett fra reservebenken. De fleste av dem har hatt viktige oppgaver i Stortinget. De kan partiet, og det politiske spillet. De har oversikt over det politiske landskapet.
Ap har frigjort seg fra Vedums lenker, men det er ingen autostrada man kan suse nedover mot valgdagen. Det er mer som en hinderløype. Den finnes ikke bare i form av alliansepartnerne SV og SP i Stortinget, men også i egne rekker. LO er banken som betaler valgkampen, og i Giskes flokk er det nok av museumsvoktere som politisk skjeler kraftig til venstre. Reformregjeringen til Jens Stoltenberg krasjlandet i 2001-valget. Det var siste gang Ap fremstod som et moderne og reformorientert parti. Ap på sitt beste. Siden har Ap bundet seg til museumsvoktere og nostalgikere.
Og velgere? De som vraket Stoltenbergs rødgrønne allianse for 12 år siden. Som har Støres politiske bravader friskt i minne? Ap kan neppe minne om alle variantene av Solbergs regjering og FrPs utskifting av justisministre når samferdselsministeren er den eneste igjen på samme post efter bare tre og et halvt år. Skiftene i Støres regjering fremstår som et kjøpesenter der julegavene man ikke ønsket seg byttes på 3.juledag.
Politikk er ferskvare for velgerne, og fjorårets julegaver er gammelt nytt. Spørsmålet er hva Støre vil friste med, og hvordan han skal få det gjennomført. Alt kan ikke ha leveringsdato efter valget.
De borgerlige partiene er i full gang med å ferdigstille programmene sine, og har tid til å vente og se om velgerne er like forelsket i Jesus-Jens om 3 – 4 uker. En forelskelse må omsettes til varig kjærlighet. Om velgerne overøses med overraskelser lar de seg kanskje charmere. Men blomstene kan ha visnet og konfekten være gått ut på dato før 08.september. Det kan hende det blir avskjed på grått papir fremfor bryllup.
Norsk politikk kan i øyeblikket minne litt om «52 plukk opp». Alle kortene er kastet opp i luften, og det blir spennende å se om det er mulig å legge nye kabaler når kortene lander.
Det fineste med den nye regjeringen er faktisk ikke at Jens Stoltenberg forsøker seg som frelser. Det er at fem overlevende fra Utøya er med. Kanskje er det til og med en fremtidig statsminister blant disse.
I Norge består de demokratiske institusjonene og politiske partiene den testen det er å bli utsatt for terror og massedrap begrunnet i totalitær ideologi. Dét er ingen selvfølge.
