Kommentar

Må trening alltid fremstilles som et blodslit?

Må trening alltid fremstilles som et blodslit?

Andre fredag i januar er kjent som den såkalte “Quitter’s Day”. Dagen da nyttårsforsettene knyttet til trening og livsstilsendringer blir brutt. Hvorfor går det så kort tid før folk gir opp? Kan det være vi har neglisjert trivselsdelen av trening og er for opptatt av effektivitet, progresjon og at alt skal være så rått og brutalt?

TV-serien “16 ukers helvete” er et eksempel på trenden med å fremstille trening som noe beinhardt. En skjeggete viking skal “pushe” folk til flere repetisjoner og kostholdseksperter som skal snu opp-ned på matvaner. Men, serien er ikke laget for bærekraftige endringer – den er kommersiell underholdning og eksisterer for å skaffe inntekter til en TV-kanal.

Føles trening som et “helvete”, gjør du noe feil. Å pine seg selv gir ikke kontinuitet. Den beste måten å sikre at du mislykkes med å få på plass en rutine er å trene så hardt at du gruer deg til neste økt før den forrige er ferdig. Det er lov å korte ned økten eller ta den ekstra rolig hvis du ikke er mentalt klar for å tyne deg, eller ta en hviledag hvis kroppen ber om det. 

Det viktigste er hva du gjør over tid, ikke akkurat den dagen du hadde sovet fire timer og det øser ned ute og du virkelig ikke har lyst ut døren. Selvdisiplin handler ikke om å gi seg selv piskeslag, men om å finne balansen mellom behag og ubehag.

Det hjelper ikke med et treningsprogram støttet av vitenskap, ekspertise og flotte ord om 4×4-intervaller, hvis den som skal følge det ikke kan fordra opplegget og går lei etter en uke.

Mitt beste råd, som relativt fersk løper med 3000 kilometer i fjor, er å ha det gøy, og finne de nyansene som passer med din motivasjon.  Er du ny i gamet, er du i en privilegert posisjon fordi du blir i bedre form uansett hva du gjør, bare du kommer deg i aktivitet. Intervaller, motbakkeløp, løping i nedoverbakke, i skog, på asfalt, på mølla – you name it. Det har ikke noe å si om du løper fort eller sakte – kroppen absorberer kilometerne likevel. Jobben din er å herde beina og venne kroppen til å være aktiv, og å lytte til den for å unngå skader. Resten kommer av seg selv.

Å kombinere løping med transport til/fra jobb, eller på andre måter tilføre en ekstra nytteverdi, kan også være en god idé. Det føles ikke som trening når du uansett må dit du skal.

For en liberalist som liker frihet, er god utholdenhet den beste gaven du kan gi deg selv i 2025. Det er få ting som føles friere enn å se Tryvannstårnet i det fjerne, og vite at du faktisk kan løpe de 500 høydemeterne opp dit om du har lyst, eller når du har løpt to mil langs Oslofjorden og fortsatt føler deg like frisk i beina som da du dro hjemmefra. Det er også en nydelig frihet i å vite at om du legger på deg, kan du bare ta på deg løpeskoene og kvitte deg med kiloene på et par uker uten en streng diett og romlende mage.

Kos deg på veien, så kommer du så langt du vil!

Mest lest

Arrangementer