Staten skal selge «sine» aksjer i Aker Solutions ASA. Det er en god idé. Faktisk er det et eksempel til etterfølgelse. Det må ikke føre til juks med oljepengebruken.
Salget
Staten gjennom Næringsdepartementet, under Næringsminister Cecilie Myrseth (AP), vil nå selge sine aksjer i Aker Solutions ASA. Det betyr at staten vil eie litt mindre av næringslivet, og muligheten for folk til å eie litt mer er større. Litt styringsmakt flyttes fra staten til private aktører.
Privat eierskap er bra av ulike grunner. Folk bør kunne gjøre investeringer der de ønsker, noe som gjør finansmarkedet mer komplett. Kapital i hendene på folk vil gjøre folk friere i valget mellom konsum og arbeid. Typisk vil avkastningen på finansaktiva ende opp i en form for pensjonsbetaling. Omsettelige eierandeler, i form av aksjer, gir også effektive markeder for selskapskontroll, noe som i sin tur fører til et mer effektivt næringsliv. Privat eierskap gjør rett og slett verden til et bedre sted.
Friheten
Å velge markedsløsninger gir folk økt frihet. Motsatt reduserer statlig eierskap individuell frihet. Dette er grunnen til at Norge scorer dårligere enn våre nordiske naboer på indekser for økonomisk frihet. En nærmere beskrivelse av en slik indeks kan du lese her:
En viktig grunn til at Norge scorer relativt svakt er den betydelige kontrollen staten har over næringsvirksomheten i landet.
Når staten ender opp med eierskap i børsnoterte selskaper som direkte investeringer kontrollert av departementene skyldes det som regel en form for aktiv næringspolitikk, eller andre forsøk på styring av økonomien. Artikkelen fra e24.no, referert til over viser jo også til krangelen mellom daværende næringsminister Sylvia Brustad, som mange vil huske.
Det spørsmålet du bør stille deg er: hvorfor skal staten finansiere Røkke? Hvorfor ikke eksempelvis Liberaleren.no?
Politikk
Aker Solutions ASA beholdningen er bare en liten andel av statens beholdninger. En oversikt over slike beholdninger fordelt på departementer kan du finne her, med et utdrag her:
Noen av disse beholdningene representerer eierskap i selskaper som er den del av statens virkemiddelbruk. Eksempelvis er aksjebeholdningen i Mantena AS knyttet til statens rolle i jernbanen. Noen av beholdningene ser ut til å finnes basert på et ønske om å hindre utlendinger i å eie norske selskaper (DNB, Yara, Kongsberg, Nammo osv.). Generelt vil det være lett å selge unna alle beholdninger i selskaper som er organisert som ASA. Dette er svært lavthengende frukt for å redusere statens rolle i næringslivet ved å selge unna aksjebeholdninger. Her er det bare å brøle: ¡Afuera!
En særlig gruppe selskaper er statlige fondsselskaper som er satt opp for å gjøre, for staten, formålstjenelige investeringer. På listen over kjenner vi igjen Argentum og Nysnø. Nærings- og fiskeridepartementet burde også selg unna fondene. Å lage slike fond er en særlig lite presis måte å drive politikk på – en politikk som staten i alle fall ikke burde drive. Andre fond er Nordfund (forvaltet av Utenriksdepartementet) og Folketrydfondet (forvaltet av Finansdepartementet). Disse fondene burde avvikles. Aktiva burde selges og verdien overføres Oljefondet.
Dette med overføring til Oljefondet er viktig med hensyn på å føre en fornuftig og redelig politikk. Statsbudsjettet fra Vedum & Co. inneholder allerede en tapping av verdier fra Folketrygdfondet og Argentum. Det er i selg selv bra, men når regjeringen disponerer midlene over statsbudsjettet, så lurer vi fremtidige generasjoner og politikerne slipper unna med å føre en mer ekspansiv finanspolitikk, altså tilsynelatende lavere oljepengebruk, enn hva de gir uttrykk for. Det handler om å finne noen herreløse penger som kan sivs av fortere enn svint. FrP er forresten enda mer aggressive i sitt alternative budsjett, de vil svi av ytterligere midler fra Argentum og i tillegg fra Statkraft, direkte, heller enn å overføre verdiene til Oljefondet. Å bruke opp alle verdiene med det samme er det samme som å øke budsjett-impulsen, men uten at det synes. Slik kan politikere føre en overbudspolitikk og samtidig skyve under teppet at de låner midlene fra fremtidige generasjoner.
Rask hoderegning sier at 1 milliard kroner av et statsbudsjett på 2 000 milliarder kroner utgjør 0,05% av statsbudsjettet. Det virker ikke som så mye, men det er faktisk en del penger; en milliard her og en milliard der – det blir penger av slikt.
Vi trenger mer av denne selg-unna-statens-eierandeler-politikken, men vi trenger mindre av la-oss-svi-av-alle-penga-med-det-samme-politikk. Hvis denne milliarden bare skal disponeres over ett allerede for ekspansivt statsbudsjett vil jeg måtte trekke tilbake mitt «bravo» fra overskriften.
Linker:
https://e24.no/boers-og-finans/i/rPbKme/staten-vil-selge-seg-ut-av-aker-solutions
