Takket være VGs såkalte pristest, slipper dagligvarekjedene unna med sine falske lokketilbud. På fredag skrev Knut-Eirik Baade om butikkenes tilbud på varer som viser seg å ikke finnes i butikkene. Jeg kjøper ikke Non-Stop, men jeg er glad i risgrøt som jeg har fulgt med på den siste uken. Her er et bilde av hvordan det har sett ut:
De lagde et veldig godt tilbud. Ble utsolgt på en dag eller kanskje bare på noen timer, og har siden hatt tomme hyller. Og så skryter de av hvor billig de er på julevarene.
Heldigvis har vi en kritisk presse som kan avsløre slikt. Eller?
Vi kan lese følgende i VGs «pristest» som jeg lenket til ovenfor:
«Normalt er vi svært strenge på bruken av hyllekantpriser, men i årets julematbørs var det såpass mange hyller som ikke var påfylt av varene vi etterspurte, samt utsolgte varer, at vi denne gangen har tatt med en del hyllekantpriser.»
Oversatt til vanlig norsk: Butikkene har i år så mange tulletilbud på varer de ikke har i butikkene, at VG må belønne butikkene for deres svindel. Det butikkene lærer av dette er følgende:
For at vi i fremtiden skal få god gratisreklame fra VG som billigste butikk, så må vi ha billigst mulig priser på «de rette varene», og det spiller ingen rolle om vi har varene eller ikke.
Jeg kaller det svindel. Det er en korrekt betegnelse. Vi som kunder bruker vår tid på oppsøke butikker basert på tilgang til varer og annonserte priser. Når varene ikke er der som annonsert, så har vi blitt frarøvet litt av vår tid. Dette kan illustreres på følgende måte: La oss anta at du bor 2 timer kjøring, hver vei, unna en butikk. De sender deg en beskjed om at de har en vare du trenger til en svært gunstig pris. Du kjører dit og de har aldri hatt varen. Du har da blitt frarøvet drøye fire timer av din tid. Du har blitt svindlet.
Prinsippet er det samme, i mikroformat, som det butikkene driver med. Men når vi adderer opp hvor mange kunder som blir rammet, så er problemet svært stort.
Hva bør VG gjøre? De bør lage en oversikt over hvilke butikker og kjeder som holder på slik. Det er nemlig betydelig forskjell på butikkene, men informasjonen om hvem som er hederlige, er ikke tilgjengelig. Det bør den bli. Forbrukermakt er nemlig viktig for å få et best mulig fungerende marked.
