En tur rundt kvartalet – til butikken og tilbake fikk meg til å tenke på livssynssamfunn og hvordan staten tildeler skattebetalernes penger til dem. Her er hva jeg så og hva jeg tenkte.
Det hele slo meg altså på vei til og fra butikken i nabolaget mitt. Bare i mitt kvartal holder to livssynssamfunn til. Det er jo i og for seg interessant, men det slo meg at det er pussig at to relativt marginale livssynssamfunn har råd til å leie lokaler på Majorstuen i Oslo. La oss først ta for oss de aktuelle samfunnene.
Humanistene. Dette later til å være Human Etisk forbunds lillebror. En kjapp kikk på nettsiden gir meg inntrykk av at disse folkene innbefatter kristen-humanister, men Humanetisk Forbund definerer seg som som et forbund for folk som har et ikke-religiøst livssyn. Dermed kupper de begrepet humanisme på en ugrei måte. Humanistene derimot er inkluderende. Det er til og med «gratis» å bli medlem. Da regner vi ikke de 1500 kronene som tilfaller alle livssynssamfunn per medlem.
Hvis jeg går rundt kvartale,t så kommer jeg til Spiritualistene. Før jeg oppdaget lokalene levde jeg i den villfarelse at dette var en historisk bevegelse. Dengang ei.
Dette er altså noen som snakker med dauinger. På nettsiden går også en del åndelige begreper som sjel, Gud og engler igjen.
For statsbudsjettet for 2025 er det avsatt nærmere 4,5 milliarder kroner i støtte til tros- og livssynssamfunn. Det er ikke så mye relativt til et samlet budsjett på 2 billioner kroner. Men…
Er støtten en en fornuftig bruk av skattebetalernes penger? Er slike samfunn egentlig samfunnsnyttige – dvs er pengebruken i det hele tatt fornuftig? Gir støtte til livssynssamfunn opphav til integrering og et redusert konfliktnivå i samfunnet? Jeg tror ikke det. Jeg vil heller konkludere: Din tro, din regning.
