Yaron Brook fra The Ayn Rand Institute var i Oslo i går og deltok på et arrangement arrangert av Foreningen for Studium av Objektivismen (FSO). Han holdt to foredrag. Det første hadde tittelen The Rise of Authoritarianism in the West.
Brook snakket om at fremveksten skjer både på venstresiden og høyresiden. I Storbritannia havner man til og med i fengsel for ytringer. Det er ikke bare venstresiden som er mot ytringsfrihet. Den politiske høyresiden har ikke motforestillinger mot å ha restriksjoner på ytringene til den andre siden. Trump har klare autoritære tendenser, og Brook kalte Robert F. Kennedy en nutcase og var bekymret for at han får ansvaret for å allokere ressurser til forskning.
Hvorfor skjer denne driften mot det autoritære? Yaron Brook argumenterte for at det autoritære var det vanlige, og at friheten historisk sett var unntaket. Med frihet mente han retten til å leve ditt liv basert på dine verdier uten tvang fra andre. Han forfektet at vi ikke hadde frihet før USA ble stiftet og at Uavhengighetserklæringen fra 1776 var det viktigste dokumentet. Det kunne ikke vært skrevet 50 år tidligere, og han trodde heller ikke at det kunne vært skrevet 50 år senere.
Han trakk linjer bakover i historien og la stor vekt på renessansen og fremveksten av vitenskap i den påfølgende opplysningstiden. Isaac Newton var den viktigste personen i denne perioden. Man kunne finne sannheten, og bruke fornuften til å oppdage denne. Individene fikk individuelle rettigheter. Livet ditt tilhører deg, og du har kapasitet til å leve det.
Hvorfor taper vi friheten?
Opplysningstiden vant aldri helt. Blant annet religionens negative påvirkning bestod. Følelser konkurrerte med fornuften. Han vektla av kommunisme og nazisme ikke er noe nytt, men bringer verden bakover mot tiden før opplysningstiden. Blandingsøkonomien handler ikke bare om økonomi. Vi har en kulturell blanding der ulike tanker kjemper om makten, både i samfunnet og i sinnene til menneskene.
Det som mangler er individualisme og fornuft.
Han argumenterte for øvrig at religionen hadde mer makt i USA i dag enn på slutten av 17-tallet. Han brukte Jeffersons bibel som eksempel og var tydelig på at enhver president gjorde tilsvarende i dag ville vært politisk død.
Yaron Brook sa at det overraskende ikke er at vi beveger oss mot det autoritære, men hvor langsomt det skjer. Han refererte fra et møte han deltok i på Cambridge for et par dager siden, der det var tydelig hvor uvitende studentene var om grunnleggende økonomi. De trodde for eksempel at konkurranse øker prisene, selv om det er åpenbart at det motsatte er tilfelle. Det eksisterer heldigvis fortsatt en solid motvekt i troen på blant annet vitenskap som bevarer av frihet og det gode samfunnet.
I spørsmålsrunden var han svært kritisk til Jordan Peterson, selv om han anerkjente at et positivt bidrag var at han fikk folk til å tenke på personlig ansvar. Trump fikk også passet påskrevet ganske kraftig. Brook beskrev ham som en ignorant klovn som lyver og kaster ut tanker og fortsetter med det som gir applaus. Han brukt som eksempel at det beste Trump gjorde som president var å slippe vaksiner raskt gjennom FDA, men da han luftet det på folkemøtene fikk han lite respons. Tilhengere hans er jo vaksineskeptikerne, og da sluttet han å prate om det.
Brook var derimot positiv til Milei som han mente hadde et godt syn på livet og god forståelse av økonomi. I et Argentina med dagens problemer, tenkte han at Milei kunne gjøre mye godt før hans dårlige sider kommer frem. Det viktige er hvem han må kompromisse med og hvordan dette skjer.
Venstre-øyre-aksen fikk kraftig kritikk flere ganger underveis. Den vektlegger uvesentligheter og tilslører de viktige forskjellene som er individualisme mot kollektivisme, kapitalisme mot stat og frihet mot det autoritære.
Kunst gjør det abstrakte konkret
Det andre foredraget til Yaron Brook handlet om kunst og hadde tittelen The Decline of Art in Western Civilisation. Han fokuserte på skulpturer i foredraget. Brook la inneldningsvis vekt på at kunst ikke er er valgfritt for et menneske, men en essensiell del av et liv.
Kunst gjør det abstrakte konkret. Han nevnte eksempelvis hvordan film fremviser kjærlighet og helter. Så hadde han en historisk gjennomgang der han viste interessante bilder for å vise utviklingen. For eksempel forskjellen på egyptisk faraokunst den greske kunsten i antikken.
Han viste Proserpina av Bernini, uthugget i marmor, med den elegante detaljen med hånden, og La Musique av Eugène Delaplanche som visstnok skulle befinne seg i København.
For meg var den viktigste verdien av dette foredraget at jeg fikk lyst til å se noen av skulpturene som han viste bilde av. Selv om han var kritisk til mye moderne kunst, så la han også vekt på at vi kan få mye verdi ut av kunst som kommer med en dårlig filosofi.
Foredragene ble filmet, og vi vil inkludere lenker til disse videoene når de er publisert.
Video av foredrag 1: The Rise of Authoritarianism in the West
