Det er for så vidt bra at at Sylvi Listaug sier at Fremskrittspartiet er «tydelig på at Norge skal stille opp mer, men vi må vite at pengene kommer dit de skal», men det stemmer ikke at «Ukraina er det nest mest korrupte landet i Europa.»
Påstanden er uheldig fordi det desidert mest korrupte landet i Europa – Russland – har produsert mye propaganda for å opprettholde myten om at Ukraina er Europas mest korrupte land.
Faktisk kan man argumentere for at det var nettopp korrupsjon som utløste krigen, startende med Majdan-opprøret i 2013/14.
Korrupsjon var Russlands kanskje mest effektive metode for å skaffe seg kontroll over den ukrainske makteliten. Ukrainas daværende president Janukovytsj var gjennomkorrupt, og korrupsjonen bredte om seg under hans presidentskap – godt hjulpet av at Russland gjorde ham til milliardær på bare noen få år.
Majdan-opprøret og protestene mot Janukovytsj handlet om hvilket veivalg Ukraina skulle ta: «Business as usual» og langsomt bli annektert av Russland – slik man har sett med Belarus, eller dreie landet vestover for å kvitte seg med vanstyre og korrupsjon og utvikle landet til et vellykket demokrati.
Da Janukovytsj ble kastet, startet Russland krigen. Derfor bør våre politikere være etterrettelig om temaet, herunder Listhaug.
Under Janukovytsj lå Ukraina på en 144. plass på rangeringene til Transparency International. Etter 2014 har det imidlertid gått merkbart fremover med korrupsjonsbekjempelsen. Hittil har de passert 40 land.
Allerede i 2016 passerte landet Russland. I 2023 gikk de forbi Tyrkia og Bosnia-Hercegovina og rangeres nå på samme nivå som Serbia. Kort sagt: Ukraina er ikke Europas nest mest korrupe land.
Siden 2014 har det vært arbeidet målbevisst i Ukraina med å bekjempe korrupsjonen. Fremgangen har vært markant. Faktisk er det bare ett annet land i verden som gjennom disse 10 årene har klatret raskere på Transparency Internationals rangeringer.
I 2023 var den positive utviklingen ekstra markant: En økning på 3 poeng er sjeldent å se på disse rangeringene. Fortsetter trenden vil Ukraina snart ha tatt igjen flere andre europeiske land. For 2023 skriver Transparency International:
«Ukraina (36) fikk tre poeng mer på CPI i år og fortsetter en elleve år lang oppgang. Dette skjedde til tross for at Russlands krig mot landet har skapt enorme utfordringer for Ukrainas styring og infrastruktur, og økt risikoen for korrupsjon. Fokus på reformer i rettssystemet, inkludert omstrukturering av organer for domstolenes selvstyre og økt uavhengighet for dommerstanden, har vært sentralt. Innsatsen for å styrke kapasiteten og uavhengigheten til landets antikorrupsjonsbyrå (NABU) og antikorrupsjonspåtalemyndighet (SAPO) – sammen med en nasjonal antikorrupsjonsstrategi og et omfattende implementeringsprogram – har lagt et solid grunnlag for det videre arbeidet mot korrupsjon.
Framgangen underbygges ytterligere av sterk deltakelse fra sivilsamfunnet, som for eksempel å gjeninnføre kravet om at offentlige tjenestemenn må levere e-erklæringer om sine eiendeler. Offentlige anskaffelser i Ukraina forblir i stor grad konkurransedyktige, noe som har gitt anerkjennelse fra Verdensbanken. Regjeringens innsats, spesielt innenfor gjenoppbygging, har vært avgjørende for å fremme ansvarlighet og kontroll.
Til tross for disse forbedringene, gjenstår et betydelig antall høytstående korrupsjonssaker som et stort problem. Regjeringens tiltak for å bekjempe korrupsjon på høyt nivå – inkludert oppsigelser og straffesaker – viser en sterk vilje til å ta tak i problemet. Dette viser også at eksisterende systemer er funksjonelle og i stand til å avdekke slike saker. Likevel understreker dette de pågående utfordringene og behovet for vedvarende og omfattende antikorrupsjonstiltak for at Ukraina skal oppnå full reform og europeisk integrasjon.» (Teksten er oversatt med hjelp av KI)
Listhaug burde også bite seg merke i en kronikk som ukrainske Olena Halushka nylig hadde på trykk i DN. Halushka har vært en korrpusjonsbekjemper i mange år (6), og i kronikken behandler hun nettopp korrupsjon og kjøp av våpen fra ukrainsk våpenindustri.
Her forklarer hun blant annet at Ukraina har opprettet en egen etat, Defence Procurement Agency (DPA), som har ansvar for innkjøp av våpen og ammunisjon, og at den ledes av folk med brede kunnskaper for å forhindre korrupsjon:
«Etableringen og oppbyggingen av den nye ukrainske etaten er blitt støttet av Norske Forsvarsmateriell (FMA) og er i stor grad organisert etter samme modell som den norske.
DPA arbeider med å inngå direkte kontrakter med våpenprodusenter og unngår med dette fordyrende mellommenn. Den legger også stor vekt på å finne de rette kapasitetene som soldatene trenger ved frontlinjen.
Frem til august 2024 hadde man inngått kontrakter med 102 ukrainske produsenter. Den 4. oktober inngikk DPA også en kontrakt for innkjøp av 12 Caesar-haubitser fra Frankrike. Dette var finansiert av Frankrike gjennom bruk av konfiskerte, russiske midler.»
Men ja, man skal være på vakt mot korrupsjon. Norge burde samarbeide med andre land om dette, fremfor å finne opp kruttet om igjen. Så vidt jeg vet har Danmark implementert et system for å motvirke dette.
Likevel håper jeg Listhaug og resten av Fremskrittspartiet har en klar oppfatning om hva som burde være den største bekymringen for Norge – og det er at Putin skulle vinne frem på slagmarken:
En russisk seier vil kunne gi Oljefondet store tap, og innebære at vi må investere enda mere i forsvaret på bekostning av andre poster på statsbudsjettet. Samtidig risikerer vi å skulle ta imot langt flere ukrainske flyktninger enn det vi hittil har gjort.
Så hvis man synes det er dyrt nok nå, kan det altså bli betydelig dyrere for Norge i fremtiden. Man kan spare seg til fant.
