Fraser Institute oppdaterte nylig sin Economic Freedom Index for i år, med data fra 2022. Norge scorer i øverste kvartil, men ligger etter sine nordiske naboer. Her beskriver jeg kort bakgrunnen for plasseringen og gjør en enkel sammenligning med Danmark.
Hvorfor en indeks?
Indeksen skal si noe om graden av økonomisk frihet i et land. Tilnærmingen gjør det mulig å ha en systematisk gjennomgang av ulike viktige politikk-områder. Tilnærmingen tillater også en sammenligning mellom land. Endelig tillater tilnærmingen en kvantifisering av ulikheter mellom land.
Rangeringen av 165 land vist ved kvartiler er illustrert i kartet over.
Elementene i indeksen
Indeksen er beregnet på bakgrunn av scores på disse feltene:
Innedling av indeksen:
- Hvor stor er staten?
- Offentlig forbruk
- Overføringer og subsidier
- Offentlige investeringer
- Høyeste marginalskatt
- Statlig eierskap
- Rettssystem og eiendomsrett
- Rettsvesenets uavhengighet
- Rettens upartiskhet
- Beskyttelse av eiendomsrett
- Militærets innblanding i rettssystemet og politikken
- Rettssystemets integritet (følger folk loven)
- Sterk kontraktsrett
- Kostnader i rettsprosesser
- Er politiet til å stole på
- Sunt pengesystem
- Pengemengdevekst
- Inflasjonens standardavvik
- Inflasjon: nivå
- Rett til å holde fremmed valuta
- Frihandel
- Toll
- Regulatoriske handelsbarriærer
- Svartebørs-valuta-handel
- Bevegelses-hindre for mennesker og kapital
- Reguleringer
- Reguleringer på kredittmarkedet
- Reguleringer på arbeidsmarkedet
- Reguleringer av forretningsdrift
Norges sterke og svake sider
I hovedsak scorer Norge svakt på grunn av statens størrelse. Dette bør ikke overraske noen. Rettssystemet fremholdes derimot som svært sterkt. Pengesystemet er midt på treet. Området frihandel gir en score som er klart over snittet. Reguleringer er relativt sett noe bedre.
Norge og Danmark
Norge kommer sist blant landene i Norden. En sammenligning med Danmark kan være illustrerende. Begge land scorer svakt på «stor stat», men Norge sniker seg noen plasser foran. Den viktigste driveren er at Danmark har en høyere marginalskatt på arbeid.
Rettssystemet i Norge scorer som sagt bra. Vi har en tredjeplass i verden. Danmark tar imidlertid førsteplassen her og vinner dermed landskampen. Det er særlig begrensninger knyttet til salg av fast eiendom som holder Norge tilbake.
Sunt pengesystem: her er Norge nummer 78, mot Danmarks 26. plass. Det er særlig variabel inflasjon som trekker Norge ned.
Danmark gjør det også bedre på området frihandel. Danmark 11. plass, Norge 49. Toll er, ikke overraskende, grunnen til en svakere norsk plassering. Særlig spiller det inn at tollsatser varierer mye, noe som antyder at tollsatser settes politisk.
Reguleringer: Danmark er nok en gang vinneren (11. plass) mot Norges 34. plass. Reguleringer på arbeidsmarkedet holder Norge tilbake i den internasjonale konkurransen (i dobbel forstand).
Sluttkommentar
Undersøkelsen illustrerer også andre sider ved hvordan verden fungerer på. Vi kan legge merke til at naboland ofte har en lik plassering på indeksen. Et unntak er Syd-Amerika der variasjonen er stor. Chile kommer i første kvartil, mens land som Argentina og Venezuela kommer i siste kvartil. Kanskje vil ett av disse landene stiger på rankingen til neste år?
Hva kan man så gjøre med en slik indeks? En fornuftig bruk vil være å identifisere områder der et land scorer relativt dårlig og hvor det kan gjøres forbedringer relativt kostnadsfritt. La meg ta et enkelt eksempel:
Ved å se på en oversikt over hva staten eier, og da særlig eierskap gjennom Nærings- og fiskeridepartementet, så er det lett å peke på at når departementet holder aksjeposter i omsettelige aksjeposter som: Akastor ASA og Aker Solutions ASA, så burde det være lett å avhende disse. Neste steg kunne kanskje være statlige fond som Nysnø, Argentum og Investinor. Her er det bare å gyve på i riktig retning. Det finnes lavthengende frukt i massevis.
