Ask og Emblas barn – en historie om vikingene
Originaltittel: Children of Ash and Elm. A History of the Vikings
Neil Price
587 s.
Bonnier Norsk Forlag AS
Å sammenfatte vikingenes historie er ingen lett oppgave, noe man lett kan konstatere når man leser boken. Lykkes forfatteren? Ja, han kommer nærme når han lykkes i å gi et bilde av de skandinaviske vikingenes historie. Dessverre faller både den finske og baltiske jernalderen i samme periode bort, noe jeg mener er synd. Boken hadde vunnet på å også ta med disse områdene, da forskningen har gjort fremskritt.
Hvor står forskningen i dag? Den er nå blitt ganske omfattende. Forfatteren, som er arkeolog, har lyktes i å fremstille hele vikingtidens historie uten å falle inn i det gamle vanlige, ofte nasjonalromantiske tankesettet som preget bildet i mange år. At vikingtidens samfunn tross sine feil og mangler var relativt komplekst fremgår av mengden funn, bosetninger og sagaer som er bevart. Sagaene eller fortellingene er nok i dag mye mer fremtredende og levende i norsk og dansk kontekst enn i for eksempel Sverige. Selv i grunnskolen husker jeg knapt at vi tok opp spesielt mye av vikingtidens svenske historie. Hvorfor det er slik har nok å gjøre med at vikingene i en svensk kontekst ikke passer inn den nasjonale myten som ble bygd opp i den senere delen av 1900–tallet om grunnleggingen av den svenske stat. Den både handels– og voldstilbøyelige vikingen passer ikke inn i sosialstaten Sverige, hvis grunnlag, i hvert fall ifølge sosialdemokratene, ble lagt av riksgrunnleggeren Gustav Vasa (r. 1523–1560).
Neil Price, som til vanlig er professor i arkeologi på Uppsala universitet, har et annet, mer dyptgående, bilde av vikingene og deres levekår. Historien om vikingsamfunnets opprinnelse kan spores tilbake til urkatastrofen i år 536, som ble ødeleggende for Europa, men særlig for Norden, da lange vintre og dårlige avlinger desimerte befolkningen i nord. Vi vet ikke med nøyaktighet hvor mange som mistet livet. Imidlertid viser et stort antall gullfunn som trolig har blitt ofret for å blidgjøre maktene at noe spektakulært hadde hendt. Klimaforandringene og sulten banet vei for en ny type samfunn i det som i svensk kontekst kalles Vendeltiden 550–750 (Merovingertiden i Norge), en periode innenfor vikingtiden. I sagaenes verden var katastrofen trolig opphavet til Fimbulvinteren som tas opp i vikingenes myter om æsene, det som er etterdønningene av Ragnarok. Katastrofen nevnes også i det finske eposet Kalevala.
Noe som har kastet skygge over deler av studiene av vikingene og deres historie har vært den tydelige interessen i Tyskland i første halvdel av 1900–tallet, da det nasjonalistisk fargede bildet av vikingene satte sitt preg på mye av forskningen. Myten om germanerne og vikingene fløt sammen, og dette ble oppmuntret av den nasjonalsosialistiske ideologien i en slik grad at det var vanskelig å skille dem fra hverandre. Både runer og foreteelser ga mye inspirasjon til den egne mytedannelsen man forsøkte å skape.
Tyskland er ikke alene om dette. Også Russland under Sovjettiden har hatt vanskelig for å akseptere den felles historien vi har i vesten, men har i stedet fremhevet den slavofile historieskrivningen om opphavet til Rusernes rike i øst. At skandinaviske høvdinger, trolig fra nåværende Sverige, la grunnlaget for det som skulle bli Kievriket og andre områder passer heller ikke inn i den slavofile historieskrivningen, noe Hr. Putin synes å ha oppfattet.
Reiser østover er noe mange av de bevarte runesteinene som finnes rundt omkring i Mälardalen og Uppland vitner om. Både Holmgård (Veliky Novgorod), et område grunnlagt av slavere og finsktalende stammer, Gårdarike (Kiev) og Miklagård (Konstantinopel), hovedstaden i Østromerriket, var områder man reiste til relativt ofte. At man også fikk kontakt med det arabiske kalifatet og antagelig reiste så langt som til Bagdad ser man av de store mengdene sølv og arabiske mynter som blir funnet. Mange av de rikeste funnene har blitt gjort på Gotland. Det har også blitt gjort myntfunn fra Bukhara, et sentrum for den muslimske slavehandelen i nåværende Sentralasia.
At byen Miklagård ble viktig for vikingene viser blant annet Harald Hårdråde (r.1047–1066) som gjorde tjeneste der i sine yngre år som væring før han ble norsk konge og senere forsøkte å gjenerobre England. Væringene var både en betegnelse på de som levde i de nordiskrussiske områdene og betegnelsen på en av de gardetroppene som den østromerske keiseren hadde under seg.
Nordsjøriket som hadde vokst frem før Harald Hardråde besteg den norske tronen omfattet et stort område rundt de britiske øyer.
Bilde: Ola Myrin. CC-BY 4.0.
Vikingtiden sies å ha begynt i 793 da det uforsvarte klosteret Lindisfarne ble plyndret, og der et antall treller trolig ble tatt med hjem. Dette ble startskuddet på det som kalles vikingtiden, spesielt i den engelske historien. Plyndringstoktene ble til slutt etterfulgt av ren kolonisering frem til det som ble hetende Danelagen, som førte til at anglosaksiske konger måtte betale tributt til angriperne. Byer som York samt Dublin ble permanente bosetninger for nordmennene. Det samme ble de skotske øyene rett nord for landet.
Hvordan gikk det for Harald Hardråde og hans forsøk på ta tilbake Englands trone? Det gikk ikke bra, han døde i slaget ved Stanford Bridge 1066. Det ble i stedet en annen fransktalende mann av vikingslekt, hertug Vilhelm bastarden, kjent som William the Conqueror, som ble Englands og Normandies hersker etter slaget ved Hastings i 1066.
Økonomien var basert på det vi i dag kaller slaveri. Slaveriet, trelldommen, som var en betydelig bærebjelke i vikingtiden økonomi, var både omfattende og i mange tilfeller brutalt. Frihetsidealet i de tenkte vikingenes klansamfunn som ofte fremheves bygde i stor grad på en dikotomi mellom fri og ufri.
Vikingenes plyndringer kan forklares av denne enkle realiteten: trellene ble på denne måten den arbeidskraften som ble igjen i bygden og tok seg av gårdens mange manuelle gjøremål når husfolket var ute på plyndring. Dette skapte i sin tur større behov for plyndring som gjorde det mulig å være ute i lengre tid. Trellens liv var arbeidsomt og som regel kort. Nordboerne led også av et kvinneunderskudd, i og med at høyættede vikinger ofte hadde flere koner og friller. Underskuddet av kvinner som hadde en arv i vente ble således størreog ble et insitament for mange mindre vellykkede vikinger til å vende seg både vestover og østover.
Sent på 800– og tidlig på 900–tallet ser vi også at kongenes makt i Norden ble mer omfattende, og også det ga et insentiv til å dra fra Norden og søke lykken lenger bort. Island, som ble en bonderepublikk, var et slikt område.
Redigert. Originalbilde: Øyvind Holmstad. CC-BY-SA 4.0.
Også Gotland, hvis frie bønder utgjorde majoriteten av befolkningen, lyktes i å holde seg fri fra kongemakten. Denne friheten forsvant først på 1400–tallet, da kongens daværende fogd bosatte seg permanent i Visby.
Boken er en omfattende bok om vikingtiden, og gir en betydelig grundig gjennomgang av hele perioden, som mytene, bosetninger og sågar barnas lek. Jeg anbefaler denne boken for alle som har den minste interesse for vikingene og deres tid.
