Åpne grenser handler ikke bare om fri bevegelse av mennesker, men om frihet i sin mest fundamentale form. I et samfunn bygget på klassisk liberalistiske verdier, bør individer ha rett til å bevege seg fritt for å søke arbeid, bedre sine liv og bidra til den økonomiske veksten i samfunnet. Men som med enhver frihet, er det grenser for å beskytte samfunnet mot voldelige og autoritære elementer, som kan true de liberale institusjonene som sikrer individets frihet.
Argument 1: Fri bevegelse og økonomisk vekst
Å tillate fri bevegelse av arbeidssøkende individer styrker den økonomiske veksten. Som Ludwig von Mises argumenterer i sine verker om økonomisk frihet, fører frihet på arbeidsmarkedet til en mer effektiv allokering av ressurser, inkludert menneskelig kapital. Når individer står fritt til å flytte dit deres arbeidskraft er mest etterspurt, øker produktiviteten, og økonomisk velstand stiger. I tillegg vil markedet justere seg basert på etterspørsel og tilbud, og det vil være arbeid for de som ønsker å bidra.
Bokreferanse: Mises, Human Action.
Ludwig von Mises (Human Action):
“Det grunnleggende sosiale fenomenet er arbeidsdelingen og dens motstykke, menneskelig samarbeid. Arbeidsdelingen er selve essensen av samfunnet. Uten den kunne ikke et samfunn eksistere, og mennesket kunne aldri ha oppnådd sin høye posisjon i dyreriket.”
Han skrev også:
“Friheten til mennesket under kapitalismen er et resultat av konkurranse. Han må ta hensyn til behovene til sine medmennesker. Arbeidsdelingen tvinger alle til å sørge for andres ønsker, og skaper en gjensidig avhengighet mellom alle individers handlinger.”
Argument 2: En markedsbasert tilnærming til velferd
Mange motstandere av åpne grenser frykter at dette vil føre til økte belastninger på velferdssystemene. Men dette er et spørsmål om feilslått velferdspolitikk snarere enn et argument mot fri bevegelse. I et samfunn der frivillige organisasjoner og privat veldedighet erstatter statlige velferdsordninger, kan mennesker som kommer for å jobbe, forsørges av private nettverk og hjelpeorganisasjoner. Samfunnet skal ikke være ansvarlig for å subsidiere innvandrere via skatteseddelen; heller kan markedet, ved å tilby muligheter, ta imot de som ønsker å jobbe.
Bokreferanse: The Ethics of Liberty av Murray Rothbard.
Murray Rothbard (The Ethics of Liberty):
“Velferdsprogrammer, finansiert gjennom tvungne skatter, er ikke bare ineffektive, men også moralsk feil. Markedet, som oppmuntrer til frivillig samarbeid og veldedighet, er en langt bedre måte å bekjempe fattigdom på. Folk vil gi mer når de får gjøre det fritt, og de vil rette hjelpen mot de som virkelig trenger det.”
Han skrev også:
“Velferdsstaten tvinger alle til å ta seg av alle andre, uavhengig av fortjeneste eller personlig ansvar. I et fritt marked vil frivillige organisasjoner og lokalsamfunn alltid danne sikkerhetsnett som er langt mer effektive og medfølende enn noe staten kan tilby.”
Argument 3: Frihet under ansvar – begrensninger for kriminelle og autoritære
Selv om åpne grenser er et viktig liberalt prinsipp, betyr det ikke at vi skal tillate alle å komme inn uten restriksjoner. Individer som har som mål å undergrave liberale institusjoner eller fremme autoritære ideologier, slik som islamistiske fundamentalister, kan være en trussel for et fritt samfunn. Frihet krever også ansvar. Det er derfor legitimt å begrense tilgang til de som åpenbart vil true frihetens fundamentale prinsipper, og sikre at de som kommer, deler respekt for individets frihet og rettigheter.
Bokreferanse: The Law av Frédéric Bastiat.
Reciprocal Ethics:
“Retten til liv og retten til frihet må alltid balanseres med plikten til å respektere andres rettigheter. De som kommer til et samfunn med hensikt om å bryte friheten til dets borgere—enten gjennom vold eller ved å fremme totalitære ideologier—bryter det etiske rammeverket som støtter et fritt og samarbeidende samfunn.”
F. A. Hayek (The Road to Serfdom):
“Vi må erkjenne at bevaring av individuell frihet krever en vilje til å sette klare grenser. Staten har en rolle i å beskytte de grunnleggende verdiene i et fritt samfunn ved å utelukke de som vil påtvinge sin vilje gjennom vold eller tvang.”
Argument 4: Asyl og arbeid – en produktiv tilnærming
I stedet for å passivisere asylsøkere med velferdsordninger, bør vi fremme at de som søker asyl, får muligheten til å arbeide og bidra til samfunnet. Dette skaper en situasjon hvor innvandrere ikke blir en byrde, men i stedet en ressurs for økonomien. På denne måten sikres det at kun de som har kapasitet til å bidra, får opphold, og vi unngår langvarig avhengighet av statlige overføringer.
Bokreferanse: The Road to Serfdom av F.A. Hayek.
F. A. Hayek (The Road to Serfdom):
“Det er ofte misforstått at beskyttelsen av individuell frihet innebærer at hvem som helst, uavhengig av bakgrunn eller intensjoner, skal få adgang til et samfunn. Men for å bevare en fri orden, må vi sikre at de som slipper inn er villige til å arbeide innenfor rammene av denne orden og bidra til dens overlevelse.”
Han skrev også:
“Et samfunn som garanterer individuell frihet må også tilby muligheter for de som søker asyl til å bidra produktivt. Det er kun gjennom arbeid, snarere enn passiv avhengighet av statlige ytelser, at sann integrasjon og beskyttelse av friheten kan oppnås.”
Konklusjon:
Åpne grenser er ikke bare et spørsmål om moralsk eller økonomisk nødvendighet, men også om å fremme den friheten som er grunnleggende for et liberalt samfunn. Med noen få nødvendige begrensninger for å beskytte mot kriminalitet og autoritære ideologier, kan vi ha et samfunn der fri bevegelse bidrar til økonomisk vekst, sosial harmoni og individuell frihet. For å realisere dette må vi bygge ned statlige hindre og la markedet og individets ansvar være drivkreftene i politikken.
Avsluttende bokreferanse: Man, Economy, and State av Murray Rothbard.
Murray Rothbard (Man, Economy, and State):
“Frie markeder gir individene den største muligheten til å handle frivillig, og dermed forsterker de friheten til både produsenter og forbrukere. Når staten griper inn, undergraver den dette systemet, og fratar individene deres evne til å samarbeide fritt og effektivt.”
Han skrev også:
“Økonomisk vekst er ikke en direkte konsekvens av statlige inngrep, men av fri interaksjon mellom individer i et fritt marked. Det er her den virkelige fremgangen skjer, og den kan kun beskyttes gjennom individuell frihet.”
