Vanlige medier er dårlige til å ivareta rollen som folkeopplyser. Også når det gjelder nominasjon til folkevalgte verv. Så da kan det jo være greit å ta turen innom et nominasjonsmøte og se hva som skjer. Her er referat fra et møte med demokratiets elite – og en rapport fra et nominasjonsmøte.
Du merker det med en gang du kommer inn i møtelokalet. Den spente stemningen. Erfarne delegater kan fortelle om at hvert møte har sin egen dynamikk. Det er ikke gitt å vite hvordan det kommer til å gå. Kandidater er nervøse. Møtearrangørene er også nervøse; er det nok blokker med stemmesedler? Er det nok kaffe? Virker teknikken – og teknologien? Slik var det også da Liberalerens utsendte valgte seg et (ikke helt tilfeldig) nominasjonsmøte hos et (ikke helt tilfeldig) parti.
Det var søndag 27. oktober, og Venstres valgliste for Akershus ved stortingsvalget 2025 skulle settes opp. Scenen var Folkets Hus i Lillestrøm. Kanskje var møtelokalet valgt i et lite forsøk på å blidgjøre Fagbevegelsen, ved å gi dem penger i kassen som raskt ekspederes videre til Aps valgkamp?
Ane og Abid
På toppen av innstillingen fra nominasjonskomiteen troner en av Norges mest kjente og omstridte politikere; Venstres 2. nestleder Abid Q. Raja. Suksessrik forfatter, tidligere kulturminister, og Venstres representant fra Akershus siden 2013. Tidligere i høst ble han også av Liberaleren kåret til en av Norges viktigste liberale tenkere og provokatører. En person få stiller seg likegyldig til.
Ane Breivik gikk denne helgen av som leder i Unge Venstre. Hun har vært en markant leder for Venstres ungdomsparti, og en mye brukt debattant i media. Hun har allerede erfaring fra Stortinget, som 1.vara for Venstres 1. nestleder Sveinung Rotevatn (som representerer Hordaland på Stortinget). Han er medlem i Stortingets finanskomite, så Breivik har dermed erfaring fra en av Stortingets viktige komiteer. På grunn av endringer i folketallet har Akershus fått et ekstra mandat ved valget neste år. Så om Venstre har like høy oppslutning som målingene sier burde to mandater være innenfor rekkevidde i Akershus.
Demokratiets elite
Et nominasjonsmøte er partidemokrati i praksis. Få nordmenn er medlemmer av partier, og færre er aktive. Men for å delta på et nominasjonsmøte trenger man bare å bli valgt fra lokallaget, forutsatt at man har betalt medlemsavgiften (kontingenten) til partiet. Uansett hvor mye nominasjonskomiteen har jobbet for å komme frem til en innstilling (listeforslag) som balanserer alle hensyn som skal ivaretas, så kan nominasjonsmøtet snu opp ned på komiteens anbefaling. Delegatene på de mange nominasjonsmøtene rundt om i alle fylker og alle partier er demokratiets egentlige elite. Det er de som til syvende og sist avgjøre hvem partiet skal gå til valg med; de som skal fronte partiets politikk og vinne velgernes tillit. Det er egentlig et veldig stort ansvar den enkelte delegat har og skal forvalte. Og terskelen for å bli delegat er som nevnt veldig lav.
Hva utgjør en god valgliste – i Akershus?
Akershus består av 21 kommuner, og 3 – 4 regioner; Vestregionen (Asker og Bærum), Follo (6 kommuner), Øvre Romerike (6 kommuner) og Nedre Romerike (5 kommuner).
En valgliste skal appellere til velgerne i valgdistriktet. Sammensetningen av valglisten bør derfor gjenspeile valgdistriktet, med spredning i geografi, alder og kjønn – i tillegg til å være en passelig blanding av kontinuitet og fornyelse, og også reflektere bredden i partiet både yrkesmessig og i politiske standpunkter, og kandidatenes kampsaker. Ofte kan man få inntrykk av at kjønn og geografi er viktigere enn alt annet. Men det handler altså om listens attraktivitet for velgere i hele fylket.
En nominasjonskomite har ingen lett jobb, uansett antallet mandater man har håp/sjanse om å få inn på Stortinget. Når nominasjonsmøtet har satt opp valglisten skal partiets medlemmer og aktive samle seg bak kandidatene og drive valgkamp for et best mulig resultat ved valget.
Formalitetene må være i orden
Leder i Viken Venstre (fylkeslaget som omfatter valgdistriktene Akershus, Buskerud og Østfold) sørget for at møtet ble konstituert (åpnet). Han minnet i sin tale om hvor viktig valgresultatet i Akershus er for Venstres nasjonale resultat. Konkurranse og kampvoteringer er naturlig i en nominasjon. Men det passer seg med en formaning; man kommer sammen til et møte med håp og forventning, og man skal gå ut av møtet sammen – og samlet. Van Genderen manet forsamlingen til å være rause med hverandre, og takknemlige for alle som vil stille opp.
Formaliteter er viktig. Møteinnkallelse, dagsorden og kjøreplan skal godkjennes. En rekke personer med ulike oppgaver skal velges; møteledere, referenter, tellekorps, og noen til å signere protokollen. De bekrefter at alt har gått riktig for seg. Og ikke minst skal det vedtas regler for selve møtet; det som kalles en forretningsorden.
Benking – hva er det?
Å fremme et benkeforslag, eller å «benke» noen, er å stille et motforslag mot innstillingen fra nominasjonskomiteen. Selv om Abid Raja er innstilt på 1. plass kan hvem som helst utfordre ham. Det er god tone (kutyme) å varsle både den man stiller mot, og resten av organisasjonen, om hva man har tenkt å gjøre.
Det var varslet noen motforslag mot innstillingen. Det skjedde på en Facebook-gruppe for Venstres medlemmer i Akershus. De som varslet hvem de stilte mot, skrev at de hadde hatt en god samtale med vedkommende før de informerte resten av organisasjonen.
Varslede motforslag mot innstillingen
Nominasjonskomiteen offentliggjorde sin innstilling til valgliste for Venstre i Akershus ved stortingsvalget 2025. I etterkant varslet flere på FB-gruppen Akershus Venstremedlemmer at de ville stille opp mot kandidater på innstillingen. I tillegg ble artikkelen på Akershus Venstres hjemmeside oppdatert med at to kandidater hadde trukket seg fra innstillingen. Dette er vanligvis noe som skjer på selve nominasjonsmøtet.
Når trekker man seg?
Det hender at listekandidater har sagt ja til å bli foreslått, og har blitt innstilt av nominasjonskomiteen, men så finner ut at man ikke ønsker å stille likevel. Det kan være mange grunner til det, men når er det riktig å si ifra? Det er jo selve nominasjonsmøtet som er det formelle organet som bestemmer hvem som skal stå på listen. Fra komiteens innstilling ble offentliggjort og til selve møtet var ca 5 uker. Man har altså god tid til å tenke seg om. Det er derfor ikke lurt å gå ut for tidlig, uansett hva grunnen er. Når nominasjonskomiteen har avgitt (offentliggjort) sin innstilling er den ferdig med sin jobb. Da lever innstillingen sitt eget liv, frem til nominasjonsmøtet eventuelt gjør endringer. Trekker noen seg før innstillingen er offentliggjort, kan imidlertid komiteen gjøre endringer før listeforslaget offentliggjøres.
Begrunnelse og debatt
Før selve rekkefølgen på valglisten avgjøres, skal nominasjonskomiteen presentere og begrunne listeforslaget. Begrunnelsen er stort sett allerede kjent, gjennom artikkelen om listeforslaget som er lagt ut på hjemmesiden. Wenche Steen fra Bærum la frem begrunnelsen, og 11 personer tegnet seg til innlegg. I den generelle debatten kommenterer man komiteens arbeid, prosessen, helheten i listeforslaget, og man kan stille spørsmål til komiteen. Alt dette ble gjort etter Steens presentasjon. Mange var opptatt av at Venstre har så mange dyktige folk å sette opp på valglisten at man burde hatt mye høyere oppslutning. Og mange manet til samling og samhold for en god valgkamp og et godt resultat for Venstre. Tilbakemeldingene i den generelle debatten er viktig å ta med seg, både for komiteens medlemmer, for fylkeslagets styre, og de som kunne tenke seg å ta på seg oppgaven med å sitte i nominasjonskomite ved neste korsvei. Heller ikke lokallagene er uten læringspunkter fra en slik debatt.
Pedagogiske møteledere
Noen har vært på mange møter, andre er på sitt første møte noensinne. Det er derfor viktig at man har erfarne, pedagogiske møteledere. Tord Hustveit og Kjartan Almenning bestod med glans. Både for å spare tid og for å gjøre det ekstra høytidelig å bli nominert formanet de delegatene om ikke å applaudere hverken kandidaters egenpresentasjon eller støttetalere, men heller gi applaus når resultatet forelå for hver plass nedover. Slik holder man også på spenningen; uten applaus er det vanskelig å vite hvor vinden blåser. Man må avvente til resultatet foreligger.
Plass for plass – akklamasjon eller kampvotering?
Komiteen hadde innstilt på 25 plasser, 13 kvinner og 12 menn. Men blant de 10 første var det hele syv kvinner og tre menn.
Stortingsrepresentant og 2. nestleder Abid Q. Raja hadde ingen motkandidat, og ble nominert ved akklamasjon (det betyr applaus). Når ingen krever skriftlig votering på en plass uten motkandidat, er man enstemmig valgt.
Ane Breivik ble også nominert ved akklamasjon. Kanskje vil hun som FpUs Simen Velle og Unge Høyres Ola Svenneby kunne ta sete på Stortinget neste høst.
Solveig Schytz fra Ås var innstilt på 3. plass. Hun har vært Rajas vara i to perioder, og møtte på Stortinget da han var kulturminister. Men torsdag kveld trakk hun seg. Hun ønsket å fokusere på vervet som fylkesråd (medlem av fylkesregjeringen) for Akershus, i den vanskelige situasjonen den rødgrønne regjeringen har satt Akershus (og andre sentrale fylker og kommuner) i, gjennom forslaget til statsbudsjett.
Thorbjørn Merkesdal fra Ullensaker var innstilt på 4.plass, men ble foreslått på den ledige 3. plassen. Det samme ble Camilla Edi Hille fra Nordre Follo. Hun var innstilt på 5. plass. Kandidatene presenterte seg, og støttetaler ble holdt. Resultatet av dagens første kampvotering mellom to listekandidater fra hver sin region endte med at Merkesdal vant plassen. Hille ble deretter nominert ved akklamasjon på den ledige 4. plassen.
På den nå ledige 5.plassen (efter Camilla Hille) ble Tobias Waage Bremnes fra Asker foreslått. Han var innstilt på 7.plass. Et ungt stjerneskudd med plass både i Asker kommunestyre, Akershus fylkesting – og han er direktevalgt i Unge Venstres landsstyre. Han ble valgt ved akklamasjon.
På 6.plass hadde nominasjonskomiteen innstilt Unge Venstres kandidat, og nyvalgte nestleder, Emma Strandbakke. Også hun ble valgt ved akklamasjon. Det samme gjaldt Lars Peter Østrem fra Enebakk, som ble foreslått på den ledige 7. plassen. Han var faktisk den eneste som kom inn blant de 10 første på benkeforslag. Tre kandidater rykket opp (Merkesdal, Hille, Bremnes). En kvinne gikk ut (Schytz) og Østrem kom inn. Kjønnsbalansen på de 10 første plassene ble dermed litt jevnet ut, til 6 kvinner og 4 menn.
På 8. plass var Margrethe Prahl Reuch fra Bærum innstilt. Hun er gruppeleder for Venstre på fylkestinget i Akershus, og sitter også i kommunestyret i Lillestrøm. I artikkelen på hjemmesiden om nominasjonskomiteens innstilling stod det at hun hadde trukket seg, men hun valgte på den riktige arenaen – nominasjonsmøtet – å bekjentgjøre at hun ønsket å bli stående på innstillingen. Hun måtte gjennom kampvotering mot en kandidat fra nabokommunen Lørenskog, og den vant hun.
Det var et par kampvoteringer til: 13. plassen var ledig efter at Boye Bjerkholt fra Lillestrøm forklarte at han aldri hadde takket ja til den plassen. Det var den eneste plassen man måtte gjennom to runder med voteringer, som endte med at Eva Næss Karlsen fra Lørenskog ble nominert.
16. plass var også ledig, fordi Lars Peter Østrem var innstilt der. Her opplevet møtet for første gang at en kandidat gikk opp og stilte seg selv til disposisjon. Det var imidlertid den kandidaten som falt ut i første runde på 13. plass som vant.
De resterende plassene fra 17 til 25 ble valgt ved akklamasjon.
Flere formaliteter
Styret fikk fullmakt til å supplere listen, dersom det skulle bli nødvendig. Listen skal ha to tillitsvalgte, som nominasjonsmøtet valgte efter forslag fra styret.
Erfaring og fornyelse
132 delegater hadde gjort sin jobb. Førstekandidaten hadde holdt en avslutningsappell der han takket både nominasjonskomiteen, møtets funksjonærer, alle delegater, og alle som utgjør «hjemmefronten»; familien som støtter opp under de som driver med politikk – enten det er ulønnet frivillig arbeid, eller som folkevalgte.
Venstre går til valg i Akershus med en liste der det er 13 kvinner og 12 menn. Der 6 av de 10 øverste er kvinner, og tre er unge. Tre av de 10 første kandidatene er hjemmehørende i Bærum, og tre i Nordre Follo (Unge Venstres kandidat inkludert). En passe blanding av erfaring, fornyelse, av kjønnsbalanse og geografisk spredning.
De 132 som utgjorde en del av demokratiets elite i Folkets Hus i Lillestrøm denne vakre søndagen kan gå hjem til sine lokallag og fortelle om et møte der kun to kandidater kom inn på benkeforslag uten å ha stått på komiteens innstilling. Fire plasser ble avgjort ved kampvotering (3, 8, 13 og 16). Både nominasjonskomiteen, lokallagene, regionene, Unge Venstre og Venstrekvinnelaget kan være fornøyd med resultatet.
Håp og forventninger, forberedelser og formaliteter. Akklamasjon og kampvotering. Stikkordene når et parti nominerer de kandidatene du som velger kan stemme på. Og pressen glimret med sitt fravær.
Nå skal partiene sluttføre den andre store, interne prosessen; behandle og vedta partiprogrammet.
—
Artikkelforfatteren er medlem av Akershus Venstre, men var ikke delegat eller funksjonær på nominasjonsmøtet.
