Det finnes mer enn sannhet og løgn. Kanskje er bullshit det farligste?
Om bullshit
Harry G. Frankfurt
Krakiel Forlag
2008, 88 sider
Denne boken var den siste min venn Pål Foss gav meg. Han fortalte meg at den handlet om noe skremmende og aktuelt. Bullshit. Dette sitatet oppsummerer mye av boken:
«For bullshitteren, derimot, gjelder ikke dette; han befinner seg verken på sannhetens eller usannhetens side. I motsetning til løgneren og den ærlige har han ikke blikket rettet mot kjensgjerningene overhodet, annet enn i den grad kjensgjerningene er relevante for hans interesse for å slippe unna med det han sier. Han blåser i om det han sier gir et korrekt bilde av virkeligheten. Han griper – eller finner på – ting etter eget forgodtbefinnende.»
(s. 78-79, min utheving.)
Jeg trodde boken var inspirert av Donald Trump og hans evne til å snakke i vei uten tanke på om det som kommer ut er sant eller ikke. Det er ikke tilfelle. Boken er utgitt i 2008 og inneholder en artikkel som ble skrevet i 1985. Og mer aktuell en noengang.
Et stort problem med bullshit er at det visker ut skillet mellom sannhet og løgn. Det skaper tvil om hva som er rett og galt, sant og usant. Det er vanskelig å få overbevist folk om en løgn. Det er derimot mye enklere å skape tvil i menneskers sinn. Få dem til å bli mindre sikre på hva som er korrekt og feil.
Det er på grunn av Trump at jeg er blitt interessert i fenomenet. Jeg har slitt med å forstå at folk i det hele tatt kan vurdere å stemme på en slik person. Jeg har tidligere fokusert på løgnene hans, men kanskje er forståelse av bullshit viktigere. Trump kommer med enorme mengder bullshit hver gang han prater, blant disse er også noen store løgner. Den viktigste er påstanden om at han egentlig vant valget i 2020. Alle som fulgte med, vet at dette er feil. Jeg har lenge ment at Trump har løyet bevisst om dette. Bevisstheten om viktgiheten av bullshit har fått meg til å tvile på om fokuset på løgn er det essensielle for å forstå Trumps gjentatte påstander om at han vant valget.
Kanskje er det så enkelt som at Trump bare er opptatt av hva som er i hans interesse? Og at det passer ham å tro at han vant. Han gjentar deretter dette om og om igjen og det slukes av store deler av republikanerne. Ville han blitt nominert på nytt hvis republikanerne så på ham som en som tapte presidentvalget? Det er ikke sikkert. Det er bedre at de ser på ham som en som ble frastjålet presidentembedet.
Hensikten helliger middelet.
Dette er nok farligere enn en politiker som lyver, for det gjør jo de fleste politikere, i større eller mindre grad. Spesielt for liberalere som er opptatt av at hvilke virkemidler som man har lov til å bruke, er det skummelt når alt blir bullshit. Når alt blir lov. La meg utdype dette litt.
Kjernen i liberalismen er jo at mennesker ikke har rett til å gjøre hva de vil mot andre mennesker. Siden man har så mye personlig frihet når det gjelder eget liv, feiltolkes liberalismen ofte til å innebære at alt er lov. Det er kanskje ikke tilfeldig at det er «liberalister» som tror at liberalisme handler om at alt er lov, som først og fremst blir forført av Trump. Bullshit passer godt med en «alt-er lov»-tankegang.
Bullshit er skummelt for alt av politikk, ikke bare aktuell amerikansk valgkamp. Boken innledes med et svært godt forord av Lars Fr. Svendsen. Her skriver han mye klokt, og avslutter med en advarsel om bullshit i poliitkken:
«Hvis mengden bullshit øker i politikken, er det et symptom på en dypere krise, på en relativisme – eller kanskje til og med nihilisme – der det ikke lenger finnes genuine overbevisninger. Det er ikke en situasjon vi bør akseptere.» (s. 28)
Uavhengig av politiske oppfatninger kan det være nyttig å være oppmerksom på farene ved bullshit. Selv om en viss mengde bullshit fungerer som et utmerket glidemiddel i en del sosiale sammenhenger, er det svært skummelt når det kommer til vitenskap og politikk. Boken, og spesielt forordet, gir en god forståelse av fenomenet.
