Sist uke publiserte Aftenposten-kommentator Synnøve Vereide Trampe en analyse av fremtiden til mange av småkommunene i distriktet. Hun mener småkommuner som til stadighet går konkurs kanskje heller bør forsvinne enn å få sin håpløse overlevelse finansiert av staten.
Stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) presterer da å levere et skammelig innlegg til Aftenposten der hun påstår at Trampe er en Norgeshater. Dette er et prakteksempel på den nye tonen i politisk diskusjon mellom tradisjonsfolket og deres utfordrere som ønsker endring. Tradisjonsfolket bruker hersketeknikker og skambelegger uttalelsene til de som ønsker å utvikle Norge politisk, og dette gjør de med god samvittighet. Det hersker nemlig en konsensus om at det er litt nobelt å bevare Norge slik det er, mens det er elitistisk, egoistisk, forkastelig eller [sett inn din favoritt-hersketeknikk] å ville endre noe. Dette er åpenbart helt galt! Hvis et folk dør av kolera fordi byens vannsystem er fullt av bakterier, så er utvikling og modernisering det moralsk riktige. Faktisk er ofte samfunnsmessig utvikling en nødvendig løsning for å håndtere kriser. Janteloven, som hersketeknikkene til tradisjonsfolket i stor grad handler om, bør heller tilskrives dem selv som stadig ødelegger mulighetene for viktig debatt og nødvendig utvikling.
Så i god skampåført og hersketeknisk tradisjon er Sandra Borch et bygdetroll med irrelevante meninger. Så enkelt kan det bli for utviklingsglade mennesker å avslutte debatter med tradisjonalister fremover. Å fjerne silkehanskene er ingen kunst, men er det ønskelig?
