Japanske Nihon Hidankyo er utropt til vinner av Nobels fredspris for 2024. En klar advarsel mot bruk av atomvåpen, og en svært tydelig pekefinger til aktører i aktuelle konflikter.
Den japanske organisasjonen består av overlevende fra atombombene over Hiroshima og Nagasaki i 1945. De er tidsvitner fra den eneste gangen atomvåpen ble brukt i krig, jobber for at atomvåpen aldri skal bli brukt igjen, og for gjøre verden fri for atomvåpen.
I sin begrunnelse sier Nobelkomiteen: «Hibakusha hjelper oss å beskrive det ubeskrivelige, å tenke det ufattelige, og forstå den uforståelige smerten og lidelsen forårsaket av atomvåpen.»
I tråd med Alfred Nobels testamente
Da Alfred Nobel opprettet sin fredspris var såkalte fredskongresser av forkjempere (gressrotaktivister og organisasjoner) for fred vanlig, samtidig som nasjonalismen hadde vært i vekst i flere tiår – sammen med en økende grad av opprustning.
Nobel hadde tre kriterier for tildeling av fredsprisen (og det holder med at et av kriteriene er oppfylt): Reduksjon av stående armeer, arrangering av fredskongresser, og nasjonenes forbrødring. På moderne språk kunne man si at nedrustningsavtaler, fredssamtaler, og arbeid som bidrar til bygge opp tillit og bygge ned fordommer mot folk fra andre land, kan bidra til fred i verden.
Årets tildeling går altså til en organisasjon som jobber for å fjerne atomvåpen, som driver påvirkning på myndigheter og andre for å oppnå dette målet. Det er altså en ideell organisasjon av aktivister som har overlevet atomangrep, og man må tro at deres arbeid vil resultere i «nasjonenes forbrødring», som Nobel formulerte det. Altså kan dette være en pris som oppfyller samtlige kriterier i testamentet.
Svært aktuell tildeling
Nobelkomiteens fokus på atomvåpen minner oss ikke bare om å lære av historien, men er samtidig en svært aktuell pris. Russland har etter invasjonen i Ukraina i 2022 flere ganger truet med å bruke atomvåpen. Iran jobber utfortrødent videre med sitt atomprogram, samtidig som det religiøse diktaturet både undertrykker egen befolkning og bidrar til ustabilitet og utrygghet i Midt-Østen. Det arvelige diktaturet i Nord-Korea er allerede i besittelse av atomvåpen, og fortsetter å true både naboland og USA med å bruke dem. Israel, som er i åpen krig med terrororganisasjonene Hamas og Hizbollah og i konflikt med deres støttespiller Iran, har atomvåpen.
Frykten for at pågående kriger og konflikter skal komme ut av kontroll eller at diktaturer blir så ustabile at atomvåpen faktisk blir brukt, er økende. Avtaler som kontrollerer utvikling og spredning av atomteknologi og atomvåpen er ikke lenger noen garanti mot kjernefysisk ragnarok.
Det er en svært betimelig advarsel Nobelkomiteen kommer med, gjennom sin tildeling.
Typer av tildelinger – og vinnere
En amerikansk statsviter, Ronald Krebs har påpekt at Nobelkomiteen (frem til 2009) har belønnet oppnådde resultater, eller oppmuntret innsatsen i pågående prosesser. Tidligere sekretær for komiteen, Geir Lundestad var i sin bok Fredens sekretær også inne på at det finnes mønstre i Nobelkomiteens kåring av vinnere – når man ser tildelingene over et lengre tidsrom.
Skal komiteen ikke bare holde seg til Nobels testamente, men også bidra aktivt må huske hva som er hovedårsakene til at krig oppstår.
En advarsel – og påminnelse om hva som står på spill
Vil Nobelkomiteens fokus på kampen mot atomvåpen gjøre noe inntrykk på Vladimir Putin, presteregimet i Iran, eller Kim Jong-un? Neppe.
Tildelingen er en påminnelse om hva verden risikerer dersom atomvåpen tas ibruk, og en advarsel om at pågående kriger og konflikter faktisk kan komme ut av kontroll.
Vi må alle – du og jeg – unngå å være likegyldige til verdens konflikter, og til hvem som sitter med makten i land som har atomvåpen.
