Regjeringens forslag til statsbudsjett vil stimulere norsk økonomi. Oljepenger, fallende inflasjon og renter gjør finansministerens jobb enkel. Budsjettet blir pregløst og defensivt – det er tross alt mindre enn et år til neste stortingsvalg. Er det et budsjett for fremtiden?
Regjeringen fremla sitt forslag til statsbudsjett sist mandag. Fremleggelsen fikk et komisk skjær på grunn av finansministerens over-salg av skattelettelsene, som blir omtalt som å være i størrelsesorden 4-5 tusen kroner, men som viste seg å være på 400 kroner for en person med median-lønn i Norge neste år.
Budsjettdokumentene fremhever behovet for trygghet og å utvikle hele Norge. Dette er formuleringer som borger for høye utgifter. 460 milliarder oljekroner oljer budsjettet og stimulerer økonomien. Høye energipriser og svak kronekurs tillater denne høye oljepengebruken under handlingsregelen. Faktisk ville handlingsregelen tillate ytterligere pengebruk, men meningen er å bremse litt når konjunkturene er sterke, som nå.
De gode tidene får det til å dryppe på de fleste, noe som bidrar til inntrykket av et kjedelig budsjett, men visse spørsmål reiser seg:
- Hvorfor skal alle oljepengene brukes over offentlige budsjetter?
- Hvorfor skal økonomien stimuleres når utfordringen i norsk økonomi er mangelen på arbeidskraft?
- Hva har ukrainske flyktninger å gjøre med at regjeringen ikke når klimamålene?
- Stimulerer budsjettet til produktivitetsvekst som skal føre til at eldrebølgen kan håndteres?
- Er en handlingsregel som lar offentlig sektor fortsette å vokse fornuftig?
Disse spørsmålene må sees i lys av at stadig påfyll på Oljefondet fører til at stadig mer penger kan brukes under gjeldende handlingsregel. Ingen partier later til å tenke tanken på at folk kunne disponere disse pengene uten at de først fordeles over offentlige budsjetter. Om få år vil veksten i utgiftene dominere veksten i inntektene – hva da?
