Polyteknisk forening avholdt en ytringsfrihetsdebatt, et tema som interesserer liberalt interesserte mennesker. Debattantene Danby Choi og Adele Mestad klarte aldri å heve temperaturen på debatten. Dermed ble manglene ved debatten mer fremtredende.
For dem som er interesserte, er det mulig å høre den delen av arrangementet som utgjorde en samtale over bordet mellom Choi og Mestad. Lenke til debatten som podcast.
Utgangspunktet for debatten var spørsmålet: Har vi verdens beste ytringsfrihet?
Legg merke til formuleringen: beste. Ikke frieste. Dette åpner perspektivet positive og negative rettigheter. Hvor man står med hensyn på dette spørsmålet avgjør nok hva du mener om relevansen av debatten. Når det er sagt: Mestad presenterte det gjeldende ytringsfrihetsregimet forbilledlig og Choi fikk fortalt interessante anekdoter og erklært at hatprat-paragrafen er absurd. Særlig skal Mestad ha honnør for å peke på hvordan hatpratparagrafen og diskrimineringsparagrafen hører sammen.
For de av oss som mener at enhver ytrings ukrenkelighet må skrives inn i grunnloven, fremstod debatten som temmelig tam. Fra mitt perspektiv er det absurde: spørsmålet om vi har verdens beste ytringsfrihet (i Norge).
Det er også lov å undre litt på podcast-formatet. Spørsmål fra salen ble ikke tatt med. Skyldtes dette hensynet til redaktøransvaret? I så fall lå den en ironiens skygge over ytringsfrihetsdebatten. Det er selvsagt rett at eieren av en plattform bestemmer tilgangen til plattformen, men om en slik avkortning skulle være resultatet av en avkjøling, så er vi på ville veier.
