Vi avslutter Liberalerens kåring av vår tids fremste tenkere og provokatører med Jan Arild Snoen. Han er den viktigste liberale idésprederen og samfunnsdebattanten gjennom snart fire tiår. Både på og ikke minst bak scenen.
Uansett hvilke liberale temaer, idéer, dilemmaer eller løsninger som har vært debattert, kan det meste spores tilbake til en eller annen del av Snoens virksomhet. Det begynte vanligvis med Snoen.
Han har vært både premissleverandør for, idéspreder – og aktør – i samfunnsdebatten i nærmere førti år. Snoens virksomhet har vært så omfattende og hans påvirkning så stor at det er vanskelig å yte rettferdighet gjennom én artikkel.
Snoens virksomhet og virketrang
Ta tidsskriftene og tankesmiene: Før Tidens Tegn var det Ideer om frihet (redaktør 1993 – 2000), før det Laissez-faire og CarpeDiem. Før Civita var det FUI. Da Minerva ble relansert,var det Snoens bidrag alene som rettferdiggjorde abonnement.
Ta boklig lærdom. Snoen er ikke opptatt av å ha vitnemål fra akademiske institusjoner som bevis på sin kunnskap. Med sin virksomhet er han et bevis på at det ikke er nødvendig med akademisk utdannelse for å forstå, bruke og spre kunnskap, ha kritisk sans, og utfordre utdaterte ideer, fordommer og uvitenhet. Han har vært en formidler av litteratur i en årrekke. Først gjennom FUI Bokservice, som ble videreført som FRI-bokservice (som senere ble omdøpt til Bauta Bøker) med uvurderlig støtte fra Snoen. De siste årene har han skrevet bøkene selv.
Møteplasser og kanaler
Han kombinerte rollen som leder for Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt og formann i Oslo FpU med å ta initiativ til og organiserte Oslo-konferansen. En konferanse som ble arrangert i 1988, 1990 og 1992. Til den første konferansen hentet han foredragsholdere fra utredningsinstitutter i utlandet. Som Adam Smith Institute i Storbritannia, og Cato Institute i USA. Konferansen i 1990 hadde Øst-Europa etter Murens fall som tema. Liberale og liberalistiske politikere, partier og organisasjoner stilte med foredragsholdere. I 1990 var det danskenes nei til Maastricht, et mer liberalt og mindre styringsorientert EU, samt legalisering av narkotika og veiprising som var temaene.
Forut for konferansene kunne deltagerne forberede seg med å pløye gjennom omfattende artikkelsamlinger de fikk som bakgrunnsstoff for temaene. Oslo-konferansen ble en viktig arena for å spre kunnskap, erfaring og gi inspirasjon.
Snoen var også sentral i arbeidet med å etablere organisasjonen StudLib (studerende liberalister) i 1990. Medlemsbladet CarpeDiem kom ut med ett nummer. Det er ytterst lesverdig, over 30 år senere.
Utredninger og bøker
Som leder for Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt (FUI) fra 1988 til 1992 stod han for utredninger om konkurranseutsetting og privatisering av kommunale tjenester, privat hovedflyplass, kultur uten politikk, og Folketrygden som pyramidespill. FUI utgav også kvartalstidsskriftet Laissez-faire.
Han har selv skrevet bøker om en rekke temaer: Han utgav Kong Carl, en uautorisert biografi om Carl I. Hagen i 2002, han var redaktør for Åpen verden – et forsvar for globaliseringen (2004). I forkant av det amerikanske presidentvalget i 2020 forklarte han hvordan Donald Trump kunne vinne valget i 2016, i boken Trumpsjokket. I 2021 utgav han Den nye kalde krigen, om kampen mellom USA og Kina. Han har lenge hatt et tydelig standpunkt om legalisering av narkotika, og skrev Legaliser nå! I 2022. I I 2023 var antiamerikanismen tema i Europa uten USA? Årets bok heter Trump og fascismen, og der kan leseren følge Snoens arbeid med å få svar på spørsmålet om Donald Trump er en fascist, om han kan bli det, uansett om Trump blir valgt til president eller ikke.
Folkeopplysning om USA
Uansett hvilken betydning USA har hatt sikkerhets- og forsvarspolitisk, økonomisk og kulturelt er det så som så med både kunnskapen om og forståelsen av USAs politiske system, om landet selv, kulturen og innbyggerne, og av USAs rolle i verden. Flere av bøkene hans handler i forskjellig grad om USA og landets plass i verden. Han var med på å stifte organisasjonen Monticello Society, for å tilby en faktabasert dekning av amerikansk politikk og samfunn.
Også som bidragsyter i tidsskriftet Minerva har han spesialisert seg på amerikansk politikk, og med et kritisk blikk på hvordan amerikansk politikk dekkes i norske medier.
En grundig og faktabasert mediekritikk har for øvrig vært et av Snoens prosjekter. Han har hatt spalte for mediekritikk, blant annet i Aftenposten.
Partier som virkemiddel og ikke et mål i seg selv
Jan Arild Snoen har vært medlem av både Venstre, Fremskrittspartiet, og Høyre. Men partier er kun et virkemiddel og ikke et mål i seg selv. Feighet og unnfallenhet i kampen for egne standpunkter og i møte med kritikk av disse er noe av det verste han vet. Han har derfor vært en meget tydelig kritiker både av Carl I. Hagen og Erna Solberg. Han meldte seg ut av FrP efter Bolkesjø-landsmøtet i 1994, og av Høyre i 2016. Han har vært kritisk til at offentlig sektor har fortsatt å ese ut under Solbergs regime.
Hans rolle som premissleverandør for spesielt FrP har likevel vært betydelig.
Snoens betydning i FrPs liberalistiske periode
Gjennom FUI bidro han med liberalistisk samfunnsanalyse og argumentasjon til forslagene FrP fremmet på Stortinget i perioden 1989 – 1992. Hans FUI-rapport om konkurranseutsetting og privatisering av kommunale tjenester ble brukt av FrPs mange folkevalgte. Ved kommune- og fylkestingsvalget i 1987 ble FrP landets 3. største parti.
Da FrP skulle forankre sin kulturpolitikk i liberalistisk ideologi ble FUI-rapporten Kultur uten politikk flittig brukt som kilde til argumenter.
Da FrP skulle vedta sitt stortingsprogram i 1993 advarte han mot at modellen for Folketrygden som ble vedtatt ikke var økonomisk bærekraftig.
Da FrPs lokal- og fylkeslag startet arbeidet med studiesirkler om EU i 1991, før partiet inntok et ja-standpunkt på landsmøtet i Tønsberg i 1992 var det FUI (Jan Arild Snoen) som hadde utarbeidet dokumentet om EU som skulle brukes i studiearbeidet.
Vi har tidligere nevnt Snoens tidlige standpunkt for legalisering, og langvarige deltagelse i debatten om krigen mot narkotika. Da Akershus FpU til landsmøtet i 1990 fremmet forslag både om legalisering og om avkriminalisering av narkotika var det Snoen som hadde formulert forslagene.
Kriteriene for Liberalerens kåring av liberale tenkere og provokatører
Hensikten med Liberalerens kåring er å finne de fremste nålevende liberale tenkere og provokatører. Gjennom bøker, artikler, utredninger og deltagelse i samfunnsdebatten reiser disse personene liberal kritikk av vårt samfunn, og setter liberale dilemmaer og løsninger på vår tids utfordringer under debatt. Det er naturlig at kåringen har basis i vår redaksjonelle linje.
Det er neppe mange som er uenige i at blant tidens store temaer er miljø/klima, migrasjon og mangfold (herunder globalisering og overnasjonalitet), og ulikhet. Det er en del (klassiske) temaer intellektuelle har balet med siden Opplysningstiden, og disse er omtalt i artikkelen der vi ba om innspill til kåringen.
Snoen deltar i kampen om ideene
På midten av 1980-tallet skrev Tor Mikkel Wara en innledning til FpUs politiske plattform. Den har tittelen «Kampen om ideene». Og starter med at politikk er kampen om ideer. Den avsluttes slik: «Kanskje er våre viktigste motstandere fordommer, uvitenhet og tilvente oppfatninger.»
Jan Arild Snoen (f. 1964) har i snart 40 år deltatt i kampen om ideene. Med fakta og kunnskap har han tatt opp kampen mot uvitenhet, og han har tatt oppgjør med fordommer og tilvente oppfatninger.
Det er heldigvis ingen tegn til at han kommer til å redusere tempoet eller innsatsen.
Til Snoens 60-årsdag i januar skrev Liberalerens redaktør denne omtalen.
