Matt Zwolinsky & John Tomasi
Individualisterna – Radikaler, reaktionärer og kampen om nyliberalismens själ
Timbro 2024
482 s.
Tanken om det frie mennesket er like gammel som historien, og har i århundrenes løp kommet til uttrykk på litt ulike måter. Det var, om vi skal forsøke oss på et faktisk startpunkt, i 1500-tallets Europa at den i det minste førmoderne tanken om frihet tok form.
Verden ble større. En gryende religiøs frihet ble mer eller mindre en realitet. Dette til tross for kampen mellom den katolske kirken og den fremvoksende protestantiske bevegelsen. Tenkere som Erasmus av Rotterdam og Martin Luther sto ikke alene. Det var også i denne perioden at grunnlaget for det vi kaller nasjonalstaten vokste frem, både fra riker som det forente Spania og Frankrike, men også land som England og Sverige gikk samme vei, til tross for at man i de sistnevnte områdene innførte statskirker utenfor den katolske verden.
Protokapitalisme hadde allerede eksistert i form av for eksempel Hansaforbundet i de tyske områdene, men også i Italias republikker var det vanlig. Det var også nå at det vi kunne kalle en moderne form for bankvesen utviklet seg til en form ville kjenne igjen i dag.
At liberalisme slik vi kjenner den i dag har opphav i denne tidsepoken, kan vi se med tydelighet, selv i et land som Spania, der diskursen om menneskets iboende frihet kom til uttrykk under erobringen av den nye verden.
Var indianerne, urbefolkningen, mennesker, og hvilken moralsk status hadde de?
Det var et spørsmål som først og fremst sysselsatte lærde innen kirken, men som dominikanermunken Francisco de Viktoria stilte i en forelesning ved universitetet i Salamanca i år 1539.
Til forskjell fra det rådende synet i denne perioden, som var at indianeren moralsk kunne likestilles med et dyr, og at man således kunne gjøre hva man ville med henne, begynte kirkens menn å spekulere på det motsatte.
Det nær sagt allment aksepterte synet var for Francisco de Viktoria fremmed; han mente i stedet at urbefolkningen var moralske individer og skulle behandles deretter, på latin veri domini (sanne herrer).
Francisco de Victorias linje vant flere tilhengere, og ble i praksis offisiell policy. Keiser Karl V, tysk-romersk keiser og konge av Spania, innførte i 1542 en mer hensynsfull lov, De nye lovene (Leyes Nuevas), i de erobrede områdene i den nye verden, noe som ikke nevnes i boken.
Hos forfatterne kan man imidlertid ane en viss form av den «sorte legende» (leyenda negra), der Spanias erobring skildres som både ondsinnet, urettferdig og sågar morderisk. Alt dette forekom, men har i stor grad blitt overdrevet av ulike grunner. Dette viser blant annet historikere som Hugh Thomas, som mens han levde skrev omfattende om det spanske imperiet.
I denne sammenhengen blir det noe skjevt at begge forfatterne av en i stor grad Amerika-sentrisk bok lett hopper over både Amerikas og USAs senere historie på 1700- og 1800-tallet, da behandlingen av urbefolkningen på det nordamerikanske kontinentet ikke alltid var kjennetegnet av opplyst humanisme. Dette var en problemstilling som også ble viktig for Robert Nozick da han diskuterte hvordan eiendomsretten har oppstått, med tydelige lån fra John Locke.
Opplysningstiden er den perioden da den liberale tanken, med tenkere som John Locke, samt Adam Smith og David Hume, får en tydeligere gjennomslagskraft i den offentlige samtalen og innen politikken.
Også en del franske tenkere arbeidet aktivt for å popularisere frihetstanken, i en slik grad at det påvirket store deler av Vest-Europa, om ikke direkte, så i det minste indirekte, inkludert land som Sverige under kong Gustaf III, hvis opplyste enevelde førte til betydelige endringer i Sverige under hans tid ved tronen. De opplyste reformene med individuelle rettigheter og forbud mot tortur omformet det svenske samfunnet vesentlig, til tross for at merkantilismen var enerådende som økonomisk system i landet og i store deler av Europa. Sterkt forenklet kan merkantilisme oppsummeres som «importtoller bra og eksport enda bedre».
Frihetsreformene som ble gjennomført møtte mye motstand, spesielt fra den sittende adelsklassen som hadde styrt Sverige i lang tid. Denne konflikten førte til slutt til kongens død i år 1792. En lignende utvikling hadde også funnet sted i Frankrike noen år tidligere.
For som økonomer og tenkere tidlig konstaterte, trenger ikke det som er bra for individene nødvendigvis være bra eller ønskelig for visse grupperinger som tjener på den rådende ordningen, det Karl Marx kalte «interesse lyver aldri». Dette var sant på 1700-tallet, og er også sant i dag.
Viktoriatiden
Fra 1800-tallet og fremover gikk frihetstanken i ulike retninger. USA gikk en vei og Storbritannia, som ble et imperium etter Napoleonskrigens slutt, gikk en annen.
De britiske tenkerne definerte liberalismen som politisk system, og vant også mange kamper for frihet, til tross for den iboende tregheten i særlig England, som var et utpreget klassesamfunn. Reformer for frihandel, forbud mot overdrevne importtoller, samfunnsreformer, et mer moderne straffesystem og religionsfrihet er noen av reformene som ble innført under viktoriatiden. Storbritannia var et av de siste landene som avskaffet handelen med offisersfullmakter i 1871. Tenkere som John Stuart Mill med flere gikk i spissen for en gradvis modernisering av det britiske samfunnet.
I USA ble slaveriets moralske status et viktig spørsmål, spesielt for tenkere som den tidlige anarkokapitalisten og advokaten Lysander Spooner. Han og mange andre påpekte at slaver ikke hadde rett til sitt eget arbeid, og dette var grunnleggende umoralsk og forkastelig. Lysander Spooner var også imot postmonopolet, som han aktivt arbeidet mot i flere perioder. Han ble tiltalt og dømt, men vant en moralsk seier da han tvang USAs postvesen til å senke satsen taksten betydelig for porto og pakker.
Spørsmålet om slaveriet ble til slutt endelig avgjort da borgerkrigen ble vunnet av Nordstatene og det 13. grunnlovstillegget ble vedtatt i desember 1865. Reformen banet også veien for både det 14. og 15. tillegget, milepæler i frihetlige USAs historie.
Boken har en fyldig gjennomgang av frihetsdebatten på 1800-tallet både fra USA, Storbritannia og Frankrike, der tidlige nasjonaløkonomers teorier blir utførlig beskrevet.
Den moderne tid
En mer moderne fare for liberalismen kan skimtes mye tydeligere etter andre verdenskrig, da skillelinjene gikk mellom vest, som i ulik grad var liberaldemokratisk, og øst, der kommuniststyret i det seirende Sovjetimperiet utøvet tydelig påvirkning på store deler av Sentral-Europa, dels direkte påvirkning gjennom erobring av Baltikum, men også indirekte gjennom stater som Øst-Tyskland og Tsjekkoslovakia, hvor allierte kommunistpartier knyttet nære bånd til Sovjet.
Den kalde krigens umake ekteskap mellom konservative og liberalere var på mange måter et kompromiss med de minst onde. Dette ulykkelige ekteskapet kunne bare eksistere i en viss form så lenge kampen mot Sovjetimperiet og forsøkene på å redde kapitalismens rykte som økonomisk system var i full gang.
Ludwig von Mises, Hayek og til en viss grad Rothbard gjorde alle sitt for å popularisere og utvikle tankene på hver sin kant, til det vi ser i dag. Murray Rothbard var i stor grad venstreliberal, og hadde mange sympatiske trekk som gjør ham verdt å lese i dag.
Bildet som males av Rothbard i boken skildrer ham til dels som en Bad Boy innenfor økonomisk teori, der hans debattlyst fører ham på kollisjonskurs med mange hellige kyr i sin samtid. Libertarianismen som den ser ut i dag, har mye å hente fra Rothbard.
Da murens fall fant sted i 1989 ble krisene mellom konservatismen og liberalismen, disse ganske ulike ideologiene, et faktum.
Dette syntes tydelig etter 2001 og den omfattende War On Terror (2001-2021) som ble ført verden rundt av et hevnlystent USA. Krisene fikk likevekten til å slå tydelige sprekker. Hvordan dette kommer til å ende vet vi ikke i nåværende stund.
Boken er en omfattende gjennomgang av den brokete idétradisjonen som liberalismen og libertarianismen oppstod fra. Begge forfatterne har lyktes godt med å skildre både dens tidlige historie, samt den nyere utviklingen i et turbulent post-årtusenskifte.
Jeg finner boken både tankevekkende og velskreven om et kjært emne som flere burde studere nærmere.
Matt Zwolinski er professor i filosofi ved University of San Diego og er ekspert på nyliberal politisk filosofi.
John Tomasi er professor i statsvitenskap og filosofi på Brown University.
