Den tolvte i Liberalerens kåring av vår tids viktigste liberale tenkere og provokatører er Arnfinn Pettersen. Han avkler konspirasjonsteorier og overtro.
Heksebrenninger, Illuminati, Sions vise protokoller. Eksempler på at konspirasjonsteorier ikke er av ny dato, og kan ha fatale konsekvenser hvis folk velger å tro på dem, og ingen imøtegår innholdet eller avdekker opprinnelsen.
Selv i vår tid er det en utfordring å orientere seg i mediebildet og den offentlige debatten. Hva er sant, og hva er ikke? Hvem kan man stole på, og hvem bør man være ekstra skeptisk til?
Med valget av Donald Trump som amerikansk president i 2016 ble begrepet alternative fakta introdusert av Trumps rådgiver Kellyanne Conway, allerede to dager etter innsettelsen av Trump som president 20. januar 2017.
En forutsetning for et fritt samfunn er ytringsfrihet og frie medier. Begge deler gir grunnlaget for den offentlige debatten. Tilgang på informasjon er avgjørende for å ta informerte standpunkter eller gode valg. Utfordringen er når man ikke finner et felles grunnlag å debattere på. Dersom man er uenig om hva som er fakta.
Begrepet trollfabrikker er også relativt nytt; ulike aktører kan forsøke å påvirke den offentlige debatten ved å så tvil om nyheter og fakta er korrekte eller ikke. Desinformasjon er ikke noe nytt begrep, men en fragmentert medievirkelighet, sosiale medier og ny teknologi har drastisk senket terskelen for å ramme vidt og bredt med falske nyheter og desinformasjonsarbeid.
Resultatet kan bli at til nyhetsmedier og offentlige institusjoner synker. Folk vil dermed lettere kunne bli forledet til å tro på ting som ikke er korrekte, enten det gjelder så forskjellige temaer som politikk, helse eller kosthold. Også teorier uten hold i etterprøvbare fakta kan lettere få fotfeste. Det kalles konspirasjonsteorier.
Noen jobber iherdig for å skape tvil og kaos – mens andre bidrar til å rydde opp i mediebildets mangfold av myter, påstander, fordommer og «alternative fakta».
Arnfinn Pettersen øker bevisstheten om gamle og nye konspirasjonsteorier, folketro og overtro
Arnfinn Pettersen (f. 1969) er utdannet folklorist, og tidligere redaktør for Humanist, som ble gitt ut i regi av Human-Etisk Forbund. Nå er han seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund. Han er blant dem som jobber at den offentlige debatten fortsatt skal være opplyst og basert på fakta og korrekt informasjon. Gjennom å sette søkelys på og avkle både konspirasjonsteorier, «alternative fakta» og overtro øker han bevissthetsnivået rundt forsøk på å manipulere offentligheten, og konsekvensene av spredningen av både konspirasjonsteorier og gammel og ny overtro. Han er forfatter, og medredaktør av en rekke bøker relatert til disse temaene.
Kriteriene for Liberalerens kåring av liberale tenkere og provokatører
Hensikten med Liberalerens kåring er å finne de fremste nålevende liberale tenkere og provokatører. Gjennom bøker, artikler, utredninger og deltagelse i samfunnsdebatten reiser disse personene liberal kritikk av vårt samfunn, og setter liberale dilemmaer og løsninger på vår tids utfordringer under debatt. Det er naturlig at kåringen har basis i vår redaksjonelle linje.
Det er neppe mange som er uenige i at blant tidens store temaer er miljø/klima, migrasjon og mangfold (herunder globalisering og overnasjonalitet), og ulikhet. Det er en del (klassiske) temaer intellektuelle har balet med siden Opplysningstiden, og disse er omtalt i artikkelen der vi ba om innspill til kåringen.
En aktiv samfunnsdebattant for ytringsfrihet og opplyst offentlighet
Arnfinn Pettersen viser hvor farlig utbredelsen av konspirasjonsteorier kan være, selv i vår tid med tilgang på kunnskap og informasjon. De kan blant annet lede til terror. «Man kan ikke forstå Anders Behring Breiviks terrorhandlinger uten å forstå hvor viktig konspirasjonstenkningen er i hans verdensbilde.»
I 2021 var Pettersen redaktør for antologien «Ingen frihet uten ytringsfrihet». Han har også skrevet om ytringsfrihet på Liberaleren.
I 2013 kom boken Konspiranoia tok Pettersen sammen med religionshistoriker Terje Emberland for seg en rekke konspirasjonsteorier. Alt fra myter rundt tallet 666, og jøder til hvem som egentlig stod bak angrepet på World Trade Center. Samme år var han redaktør for boken Dommedag, om endetidsprofetier. Antisemittisme næres av gamle konspirasjonsteorier, men lever dessverre i beste velgående.
I 2011 var Pettersen medredaktør for boken Fyrster i tåkeland, som satte fokus på kulturstrømninger som okkultisme, spiritisme og heksejegere. Det kan høres fjernt ut, men Rudolf Steiner, Nostradamus og Joseph Smith (grunnlegger av Mormonerkirken) har fortsatt innflytelse.
Allerede i 2003 tok Pettersen for seg historien om et spesielt vesen i folketroen; vampyrer, i boken med tittelen Vampyr!
For Pettersen er religionskritikk viktig, fordi det handler om å avveie grunnleggende verdier i humanismen mot hverandre. Han er naturlig nok opptatt av ytringsfrihetens vilkår. Og har gått i rette med dem som vil lovregulere religionskritikk, under betegnelsen blasfemi. Russlands invasjon i Ukraina har vist at kampen for skeives rettigheter ikke er vunnet en gang for alle.
Kampen mot overtro, fordommer og konspirasjonsteorier er ikke vunnet, selv om vi lever i en tid der tilgangen på kunnskap og informasjon er overveldende. Arnfinn Pettersen leverer aktivt bidrag til en opplyst samfunnsdebatt. Det bringer ham inn på Liberalerens liste over vår tids viktigste liberale tenkere.
