Det er en utbredt tendens blant konservative og liberalister i USA å si at USA er en republikk, ikke et demokrati. Noen i Norge har også antatt dette. Det er blitt et slags muntlig mem, og det har også funnet veien til visuelle uttrykk.
Man definerer sjelden hva man mener, noe som fører til full forvirring hos dem som ikke har satt seg inn i memets betydning.
Memet skriver seg hovedsakelig fra to forhold:
- de amerikanske fedrenes bruk av begrepene, spesielt Madison
- forståelsen at demokrati innebærer uinnskrenket makt for folkeflertallet (eller dets representanter)
På Madisons tid var det vanlig å forbeholde begrepet demokrati for direkte demokratier. Det var også slik Madison brukte begrepet. Vi har ingen slike demokratier idag, selvom noen demokratier har grader av direkte demokrati, herunder Sveits. Innslag av direkte demokrati er også utbredt i USA på delstats- og lokalt nivå.
Madison har noen presiseringer av hva han mener med republikk utover at det er representativt styre, men hovedsaken er at det er mer eller mindre hva vi idag omtaler som representativt demokrati.
Så var det dette med begrensning av statsmakten i et demokrati. De aller fleste av dagens demokratier, om ikke alle, har slike begrensninger. Man kunne selvsagt ønske seg at begrensningene var sterkere. USA har slikt mer enn de fleste andre demokratier. Det er imidlertid ingen god grunn til å slutte å omtale slike begrensede demokratier som nettopp demokratier.
USA er en demokratisk republikk. Men USA er også en konstitusjonell republikk. Vi har også begrepene konstitusjonelt demokrati og liberalt demokrati som kan passe for USA.
Demokratier kan være så mangt. Det samme kan republikker. Og man definerer altså sjelden hva man mener. Historisk har man hatt aristokratiske republikker, f.eks. Venezia. Selv har jeg i deler av barndommen bodd i en republikk med de facto og de jure ettpartistyre. Demokratisk vil de færreste av oss kalle det.
Man kan argumentere for at det amerikanske føderalsenatet burde gå tilbake til å være en forsamling av representanter for delstatsforsamlingene. Man kan argumentere for at presidentvalget burde avgjøres av delstatsforsamlingene uten å la spørsmålet avgjøres direkte av folket i valg. Om det faktisk ble gjennomført slike endringer, ville ikke USA opphøre å være et demokrati. Det ville imidlertid medføre en mer indirekte karakter ved det amerikanske demokratiet.
En avskaffelse av valgmannskollegiet, som det er gode grunner til å beholde, ville på den annen side innebære en mer direkte karakter ved det amerikanske demokratiet.
Sterke innskrenkninger i stemmeretten ville nok i større grad rettferdiggjøre å gå bort fra begrepet demokrati som beskrivende, men det er altså ikke slik USA er idag.
At USA er en konstitusjonell republikk, mener noen at betyr at statsmakten har sterke begrensninger. Det er en nokså utbredt oppfatning. Mulig at det er det det betyr, men i vid forstand betyr konstitusjonell republikk at republikken er konstitusjonelt regulert, ikke nødvendigvis at det er sterke begrensninger på statsmakten.
USA er også en føderal republikk. Begrensningen på statsmakten var i utgangspunktet en begrensning av hva unionsmyndighetene kunne gjøre, mens hva delstatene kunne gjøre, var overlatt til nettopp dem. Slik desentralisering er en fordel gjennom at delstatene konkurrerer om befolkningens gunst, og man kan lettere stemme med føttene, men offisielt ikke regulert av føderalkonstitusjonen. Riktignok var desentraliseringen svakere enn med konføderasjonsartiklene. På 1860-tallet kom også det 14. grunnlovstillegg, som til dels gjorde begrensningene gjeldende på delstats- og lokalt nivå, men da var også føderalstaten blitt sterkere gjennom at trusselen om løsrivelse de facto var falt bort.
Men det er altså viktig å huske på at den amerikanske føderalkonstitusjonen, som en slags unionstraktat, først og fremst er en begrensning av føderalstaten, ikke statsmakten som sådan.
Man kan selvsagt diskutere hvor demokratisk det er med det de facto topartisystemet og pengemaktens innflydelse på politikken, men det er tvilsomt om slike faktorer gjør at USA helt og holdent faller utenfor definisjonen av demokrati. Man kan selvsagt også drøfte om demokrati er det beste for friheten, slik herværende skribent gjør fra tid til annen. Og man kan fremme idéen om sterke begrensninger på flertallsmakten. Men det kan fint gjøres uten dette obskure memet om at USA er en republikk, ikke et demokrati.
På forsommeren hadde CNN et innslag der de satte søkelyset på dette memet. Anne Applebaum ble intervjuet. Hun liret av seg at dette memet nå var utbredt fordi kretsen rundt ønsker at dette skal spres for å tilrettelegge for undergraving av det amerikanske demokratiet. Applebaum har blant annet skrevet boken Demokratiets svanesang. Der uttalte hun blant annet at mange på høyresiden lyder som venstresiden. Mulig at hun er skuffet over at ikke alle på høyresiden er neokonservative?
Det er ihvertfall ting som tyder på at hun ikke vet helt hva hun prater om når hun snakker om den liberalistiske eller liberalistisk orienterte delen av amerikansk høyreside. Det burde hun kanskje gjøre noe med, i og med at hun tydeligvis mener seg kompetent til å uttale seg om den.
Det er slik at dette memet fint kan få lov til å dø, men allikevel bør folk som har posisjoner som Anne Applebaum, vite hva de snakker om når de omtaler det.
