Den ellevte i Liberalerens kåring av vår tids fremste liberale tenkere og provokatører er Magne Mogstad. Han er en av Norges mest anerkjente økonomer, og forsker på konsekvenser av politiske beslutninger.
Den ytterste politiske venstresiden i Norge har forsøkt å erobre Arbeiderpartiets store navn; Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen. Det er ikke grenser for hva som kan løses i offentlig regi, finansiert over offentlige budsjetter, og ved å fjerne konkurranse. Sjelden hører man om hvor mye offentlig sektor har vokst i omfang siden Einar Gerhardsen var statsminister (1945 – 51/1955 – 65). Like sjelden hører man noe om hvordan Oljefondet er som en Sareptas krukke der politikerne stadig kan øse penger ut over gode formål, samtidig som det store innslaget av oljepenger over offentlige budsjetter hindrer omstilling, effektivisering – og slanking – av offentlig sektor.
Heller ikke høyresiden ser ut til å ville ha noen grunnleggende, systemkritisk debatt om offentlig pengebruk. Det blir mest flankeangrep, helst på formuesskatten. Og også høyresiden freder avtalen om inkluderende arbeidsliv, til tross for at den ikke har fått ned sykefraværet.
Da er det godt å finne en motstemme.
En motstemme mot offentlig forbruk og subsidier
Magne Mogstad (f. 1980) er utdannet samfunnsøkonom og professor i økonomi ved Universitetet i Chicago. Han har forsket på arbeidsmarkedsøkonomi og empirisk evaluering av politikk. Han omtales som en av Norges mest anerkjente økonomer i utlandet. I et portrettintervju i Dagens Næringsliv fra 21. juli i fjor kommer det frem at han anser seg som en veldig markedsorientert økonom.
Han er kritisk til at politikerne skal gripe inn i markedet: «Høyre har sluttet å være et markedsparti, det er blitt et støtteparti for de én prosent rikeste. Vi ser det med batterifabrikker og havvind – her skal staten plukke vinnernæringer, og støtter dem i stor grad. Det er en utrolig dårlig idé.» (DN 2023). Kritikken mot subsidier til havvind er også omtalt i Aftenposten.
Han er kritisk til næringssubsidier, og til den store offentlige sektoren. Istedenfor at politikerne skal bruke Oljefondet til å smøre offentlig sektor, er han tilhenger av å dele ut Oljefondet til innbyggerne:
«– Det grunnleggende problemet er at vi har et stort oljefond, og at statens budsjetter ikke binder skikkelig. Å få kontroll på offentlig pengebruk er en fundamental utfordring. Starve the beast. I alle fall i Norge. I amerikansk sammenheng handler det om å sulte noe som allerede er utsultet. Jeg er tilhenger av ideen om å gi en stor andel av Oljefondets avkastning direkte til folk. Hvert år. Enten som lavere skattesatser eller som kontantoverføringer. Enkelte liker å kalle det borgerlønn.» (DN 2023).
Mogstad er opptatt av de strukturelle utfordringene i økonomien, mer enn rente, inflasjon og kronekurs:
«– Det er altfor mye fokus på disse tingene. Og altfor lite på strukturelle problemer, som at ti prosent av befolkningen går på uføretrygd. Vi har høye, vridende skatter på arbeidsinntekt. De rike betaler i realiteten lite skatt. Jeg er nok en av de økonomene som er minst interessert i hva som skjer med valutakursen.» (DN 2023).
Kriteriene for Liberalerens kåring av liberale tenkere og provokatører
Hensikten med Liberalerens kåring er å finne de fremste nålevende liberale tenkere og provokatører. Gjennom bøker, artikler, utredninger og deltagelse i samfunnsdebatten reiser disse personene liberal kritikk av vårt samfunn, og setter liberale dilemmaer og løsninger på vår tids utfordringer under debatt. Det er naturlig at kåringen har basis i vår redaksjonelle linje.
Det er neppe mange som er uenige i at blant tidens store temaer er miljø/klima, migrasjon og mangfold (herunder globalisering og overnasjonalitet), og ulikhet. Det er en del (klassiske) temaer intellektuelle har balet med siden Opplysningstiden, og disse er omtalt i artikkelen der vi ba om innspill til kåringen.
Forskning på økonomisk ulikhet – ammunisjon til venstresiden?
I 2021 var Mogstad medforfatter av en forskningsrapport om ulikhet, som skapte stor debatt. Den ble ansett som ammunisjon til venstresiden. Han havnet bl.a i debatt med Civita om rapporten. Rapporten ble omfavnet av så ulike aviser som Dagens Næringsliv og Klassekampen, men det kom kritikk fra mange hold, ikke bare for innholdet men også for metodebruken. Men til Minerva har han uttalt at det høye skattetrykket rammer både kapitaleiere og vanlige arbeidstagere. Til NRK opplyste han at grunnen til voksende ulikhet i Norge er at de rikeste drar ifra. Hvis du tjener mer enn 99% av befolkningen vil skattesystemet slå gunstigere ut enn for resten av befolkningen, var Mogstads konklusjon.
Kritisk til grønne subsidier
Mogstad har markert seg som en kritiker av en del av satsningen på grønne næringer. Han har blant annet tatt til orde for å nedlegge det statlige klimafondet. Til DN uttalte han seg kritisk om statens evne til å finne grønne bedrifter. «– Det er mildt sagt uklart hva som er den faglige begrunnelsen for Nysnø. Eneste mulige argument er at man tror staten er bedre enn private investorer til å finne gode, nystartede grønne bedrifter som sliter med å skaffe kapital. Mon det. Avkastningen så langt tyder på det motsatte.» Til Minerva kalte han statlige lån til grønne industriprosjekter for fordekte subsidier.
Håkon Haugli i Innovasjon Norge svarte Mogstad om hvorfor staten subsidierer innovasjon: « Samfunnet bærer i en periode en risiko som er for stor for den enkelte aktør alene, fordi vi alle i neste omgang tjener på at noen lykkes med innovasjon. Og det er årsaken til at alle velutviklede økonomier har et system for å støtte innovasjon og organisasjoner tilsvarende Innovasjon Norge.» Også daværende næringsminister Jan Christian Vestre tok til motmæle mot kritikken.
Koronagranskning og grunnrenteskatt
Støtteordningene i forbindelse med korona-epidemien er Mogstad kritisk til, og kaller koronatiltakene for «den mest ekspansive finanspolitikken Norge har hatt de siste 50 år.» Til DN uttalte han i 2023: «Koronastøtten til norske eiere var for øvrig skammelig. Bedriftene trengte ikke å låne, fordi de fikk masse støtte. Av og til når jeg hører SVs Kari Elisabeth Kaski snakke, tenker jeg at hun er det nærmest man kommer en markedsøkonom blant norske politikere. Mye mer enn det hva noen fra Høyre er. Det er fascinerende.» Han mener at hele kontantstøtteordningen for bedrifter i forbindelse med koronaepidemien burde granskes.
Han har også involvert seg debatten om den nye grunnrenteskatten, der han mener debatten har feil fokus. Det viktige er ifølge Mogstad hva skattesatsen bør være.
Kritisk til samfunnsøkonomien
I intervjuet med DN i 2023 er Mogstad også kritisk til sitt eget fag, samfunnsøkonomien: Han sa at «De fleste samfunnsøkonomer har nå som hovedmål å finne ut hvordan verden faktisk fungerer, ikke synse i vei om hvordan man mener verden burde fungere.» Og minnet om at forskning tar tid:
«– Jeg blir mer og mer kritisk til de deler av faget som er veldig opptatt av populære eller aktuelle temaer. Jeg leser artikler som minner mer om en The New Yorker-artikkel enn en fagartikkel. Det viktigste kjennetegnet ved relevant forskning er kvalitet, ikke aktualitet. Problemet er at god forskning tar tid. Det er ikke så enkelt å finne ut av hvordan verden fungerer. Man må jobbe med teorien, samle inn dataene eller gjennomføre eksperimentet. Kun da kan man trekke faktisk relevante slutninger.» (DN 2023).
Mogstad bidrar i klassisk debatt om statens rolle
Magne Mogstads kritikk av offentlige subsidier og støtteordninger er en debatt som i hvert fall går helt tilbake til Adam Smith, og som har vært en gjenganger for liberale økonomer og tenkere; hva skal statens rolle være i næringspolitikken? Er det en statlig oppgave å bestemme hvilke næringer og bedrifter som har livets rett, eller bør det overlates til markedet?
Med sine uttalelser om Oljefondet, statens størrelse, og andelen nordmenn på uføretrygd går han rett inn i aktuelle politiske debatter.
Magne Mogstad er en nødvendig motstemme i den offentlige debatten. Han tør utfordre etablererte politiske sannheter.
