TV2 forklarer i en artikkel hvordan republikk kan innføres, og henviser til hvordan grunnloven rent faktisk endres. Men det trenger ikke ta flere år. 1905-fremgangsmåten kan fortsatt benyttes.
TV2 publiserte på sin nettside 10.september en artikkel med tittelen Republikken Norge? Der forklarer de tre artikkelforfatterne hvordan Grunnloven endres, og hvilken prosess som faktisk må gjennomføres for at Norge skal endre styreform fra monarki til republikk. Samtidig har de et litt ensidig fokus på at SV er det eneste partiet som foreslår å endre styreform, hvilken holdning folket har til styreform, og hva som egentlig skjedde i 1905; de to folkeavstemningene, der den ene handlet om å si ja eller nei til selvstendighet, og den andre handlet om å bifalle regjeringens handlemåte – altså tilby den norske tronen til prins Carl.
Da dronning Margrethe II av Danmark abdiserte i januar skrev jeg en artikkel på Liberaleren om at en overgang fra monarki til republikk kan skje ved et tronskifte (altså når monarken dør, og arvingen skal overta). I henhold til den Grunnloven TV2s artikkelforfattere så ivrig henviser til i sin gjennomgang av prosedyren, er det nemlig ikke nok at Norge er et arvelig monarki. Når monarken dør og arvingen skal overta, så sier Grunnloven at den nye monarken innen en viss tidsfrist må avlegge ed til Grunnloven.
Siden det er så lenge siden jeg skrev artikkelen, og debatten har skutt fart, skal jeg her røpe omstendighetene: Arvingen meddeler stortingspresidenten at i familieråd er det besluttet å frasi tronen på vegne av samtlige i arvefølgen. Norge står dermed uten noen ny monark. Stortinget tar enstemmig arvingens beslutning til etterretning.
Det er naturligvis en fordel om landets valgte myndigheter på forhånd har utredet hvordan overgang til republikk bør skje, og hva som bør gjøres med monarkens ulike roller (øverstkommanderende for Forsvaret etc). Samtidig kan det gi et (ikke ønskelig) signal til kongefamilien om at den egentlig bør pakke sammen og frasi seg tronen – uten at noen direkte har bedt om det.
Det jeg burde har brukt som «oppskrift» i min artikkel fra januar i år, og som artikkelforfatterne til TV2 også kunne gjort, var eksempelet fra stortingspresident Carl Berner 7. juni 1905. Gjennom en finurlig formulering «tolket» han situasjonen som hadde oppstått, og konkluderte med at Kongen hadde trådt ut av Grunnloven – fordi kongen ikke hadde klart å oppfylle sin konstitusjonelle plikt om å gi landet en regjering.
Formuleringen til Carl Berner:
Da statsraadets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeder, da Hans Majestæt Kongen har erklæret sig ude af stand til at skaffe landet en ny regjering, og da den konstitutionelle kongemagt saaledes er traadt ud af virksomhed, bemyndiger stortinget medlemmerne af det i dag aftraadte statsraad til indtil videre som Den norske regjering at udøve den kongen tillagte myndighed i overensstemmelse med Norges riges grundlov og gjældende love – med de ændringer, som nødvendiggjøres derved, at foreningen med Sverige under en konge er opløst som følge af, at kongen har ophørt at fungere som norsk konge.
Det som de facto skjedde efter at ovenstående ble enstemmig vedtatt av Stortinget var det samme som jeg skrev i min artikkel om hva som kan skje når den nye monarken ikke tiltrer sin posisjon; at regjeringen overtok kongens oppgaver slik de er nedfelt i Grunnloven.
I en slik situasjon er Norge med ett slag blitt en parlamentarisk republikk. Naturligvis må Grunnloven endres i samsvar med dette, og det må tas stilling til hva som skal skje med de ulike oppgavene som i Grunnloven er tillagt monarken. Men det trenger altså ikke gå flere år før Norge er republikk. Det holder at kronprins Haakon idet han overtar monarkens rolle frasier seg tronen for seg og alle medlemmer av sitt hus (sin familie).
