Den tiende i Liberalerens kåring av vår tids viktigste liberale tenkere og provokatører er Kristina Quintano. Hun viser konsekvensene av den rådende migrasjonspolitikken i Europa.
I 2015 kom flyktningkrisen i Middelhavsregionen for alvor på dagsorden i Norge og andre land i Europa. Migranter forsøkte med livet som innsats å krysse EUs «sydlige grense»; Middelhavet. Noen druknet, og de døde kroppene ble skylt opp på strendene, og noen bilder har brent seg fast på netthinnen. De som kom levende i land, begynte å begi seg på vandring, til fots, over det europeiske kontinentet. Der europeernes forfedre for tusener av år siden møtte naturskapte barrierer som fjell, elver, sjøer – og ville dyr – møtte nåtidens migranter på fysiske grensebarrierer konstruert av mennesker. Etter i mange tiår å ha bygget ned grensene innenfor «det europeiske fellesskap», ble det nå hastig bygget nye, fysiske sperrer. Jo høyere, jo bedre.
I 1961 bygget et udemokratisk regime Berlinmuren for å hindre folk i å søke lykken andre steder. Muren ble åpnet på grunn av en misforståelse rett før midnatt 9. november 1989, og folk rev den egenhendig kort tid efter. Da trangen til frihet ble større enn frykten for Jernteppets voktere, forsvant barrierene som sperret folk inne. I 2015 ble piggtråd, grensesperringer og gjerder bygget på nytt. Denne gang av demokratiske regimer.
I Norge ble det en stor debatt om vi i det hele tatt evnet å ta imot, innlosjere, og efterhvert å integrere 10 000 mennesker. Efter at Russland angrep i Ukraina i 2022 har det hverken i Norge eller de fleste andre land i Europa stått på viljen, hjertevarmen eller evnen til å ta imot flyktninger – fra Ukraina.
Migrasjon, integrering og globalisering – et av vår tids store temaer
Menneskets rett til å søke lykken er viktig for liberale. Mennesker har streifet omkring på leting etter mat, klær og et sted å bo i uminnelige tider. Landegrenser er tross alt en relativt ny oppfinnelse, nært knyttet til nasjonalstaten som begrep og størrelse. Men hva skjer når mennesker vil beskytte seg og sitt, og bestemmer seg for å begrense andre menneskers rett til å søke lykken? Hva om det skjer samtidig som de samme menneskenes regjeringer bidrar til å opprettholde autoritære og totalitære regimer, til regionale kriger og konflikter som mennesker flykter og reiser fra?
Migrasjon skjer i mange former. Det kan være frivillig (arbeidsinnvandrere), eller ufrivillig (flyktninger og asylsøkere). Viljen til å tilpasse seg det nye samfunnet kan være avhengig av årsakene til at man kommer. Storsamfunnets velvilje overfor nye borgere vil også avhenge av både årsak og bakgrunn.
Helvete er et sted der vi lar barn drukne
Helvete er ikke et abstrakt begrep der religiøse frykter å havne efter døden, men et konkret sted – Middelhavet – der vi lar barn drukne rett utenfor vårt eget ferieparadis.
Kristina Quintano (f. 1975) er journalist, forfatter og forlegger. Hun driver Quintano forlag, og har i 20 år dokumentert flyktningkrisen i Middelhavet. Hun driver Facebook-siden Budbringeren fra Helvete. Hun har både bistått flyktninger og samtidig jobbet med å dokumentere hva som skjer i og omkring Middelhavet. I 2021 publiserte hun boken med samme tittel som navnet på bloggen på FB.
I år har hun kommet med ny bok: «Smugler eller grenselos? På innsiden av vår tids største folkevandring.» I boken har hun intervjuet de som gjør migrasjon mulig. Er bildet i media riktig, at bakmennene er kyniske menneskesmuglere som skor seg på andre menneskers desperasjon og ulykke? Eller kan de sammenlignes med grenselosene under 2. verdenskrig, som bragte folk i sikkerhet fra fengsling, tortur og henrettelser?
I boken stiller Quintano berettigede spørsmål om pengebruken i norsk innvandrings- og bistandspolitikk. Hvordan kan norske skattekroner ende opp hos militsgrupper i Libya?
Kriteriene for Liberalerens kåring av liberale tenkere og provokatører
Hensikten med Liberalerens kåring er å finne de fremste nålevende liberale tenkere og provokatører. Gjennom bøker, artikler, utredninger og deltagelse i samfunnsdebatten reiser disse personene liberal kritikk av vårt samfunn, og setter liberale dilemmaer og løsninger på vår tids utfordringer under debatt. Det er naturlig at kåringen har basis i vår redaksjonelle linje.
Det er neppe mange som er uenige i at blant tidens store temaer er miljø/klima, migrasjon og mangfold (herunder globalisering og overnasjonalitet), og ulikhet. Det er en del (klassiske) temaer intellektuelle har balet med siden Opplysningstiden, og disse er omtalt i artikkelen der vi ba om innspill til kåringen.
Er innvandringspolitikken hugget i sten?
Etter andre verdenskrig ble Holocaust et grusomt vitnesbyrd over menneskets planlagte og kalkulerte ondskap. Det ble arrangert reiser til nazistenes konsentrasjonsleire for å vise hva mennesket er i stand til. Men slik er det ikke med flyktningkrisen i Middelhavet. For Middelhavet er et ferieparadis nordmenn strømmer til. Nordmenn på ferie svømmer bokstavelig talt i en massegrav. Mennesker med håp og drømmer – men også frykt og redsel – ligger på bunnen av Middelhavet. Der endte drømmene om et bedre og tryggere liv. Der endte håpet.
Hvordan folk og myndigheter forholder seg til migrasjon handler ikke om naturlige barrierer som våre forfedre opplevde som hindringer på sin søken etter trygge steder å skape sin tilværelse. Politikken er villet, vedtatt og gjennomført. Grensegjerder, murer, bevæpnede vakter, Frontex. Alt er skapt av politiske vedtak og våre skattekroner.
Det handler naturligvis om langt mer enn migrasjon, når mennesker rømmer fra autoritære regimer eller diktaturer, fra kriger, borgerkriger eller naturkatastrofer. Det handler også om maktpolitikk, om bistand, om sikkerhetspolitikk. Det handler om regionale og globale konflikter og interessesfærer. Hvordan lands myndigheter opptrer overfor sine naboer, kan ha konsekvenser ikke bare for nærområdene, men også for resten av verden. Det er bare å se på hva Russlands invasjon av Ukraina har medført på flere områder; ikke bare flyktninger, men energiforsyning, matvareproduksjon – og forsøk på destabilisering av demokratiske regimer. Derfor kan ikke migrasjon håndteres med en politikk for migrasjon alene. Man må se på årsakene til at mennesker flytter på seg, og se på hva som kan gjøres i et bredere perspektiv enn å stenge folk ute.
Å søke lykken er en menneskerett. Ønsket om å leve i trygghet, og å skape et bedre liv for seg og sine er helt naturlig. Derfor tar noen store sjanser for å virkeliggjøre sitt ønske. Men viljen til å beskytte det livet man har skapt seg og lykken man har oppnådd er også stor. Så stor at man vil si at andre ikke har den samme rett som en selv. Da stenger man grenser, bygger murer, og lukker øynene for andre menneskers lidelse og død.
Å forstå hva møtet med lidelsen gjør med oss
Hva er motivet bak migrasjonspolitikken? Skal vi bare forholde oss til migrasjon som noe som truer vår egen eksistens, eller skal vi innrømme våre medmennesker de samme rettigheter som vi har? Hva gjør vårt møte med lidelse med vår migrasjonspolitikk og med oss selv som individer og medmennesker?
Migrasjon er et av vår tids store stridstemaer. For sitt arbeid med å sette søkelyset på temaet, forstå drivkreftene bak migrasjon, og hvordan vi reagerer på migrasjonen og årsakene, er Kristina Quintano en av vår tids viktigste liberale tenkere og provokatører.
