Perus omstridte ekspresident Alberto Fujimori er død. Ironisk nok på samme dato og med samme alder som lederen for geriljabegevegelsen Lysende Sti, Abimael Guzman.
I Perus befolkning er synet på Fujimori like delt som Chile er om eksdiktatoren Augusto Pinochet. Der hans motstandere ser en korrupt diktator, ser tilhengerne en stor president som berget Perus økonomi og knuste to geriljabevegelser. Uttrykket hans hovedopponent i 2000, den senere presidenten Alejandro Toledo brukte om en rekke autoritære ledere i verden på Oslo Freedom Forum i 2011, kan passe på Fujimori; en valgt autokrat. Altså en leder som kommer til makt gjennom valg, og så demonterer demokratiet skritt for skritt.
Til forskjell fra Pinochets militærkupp i 1973 og 17 år lange militærdiktatur ble Fujimori valgt til president to ganger (1990, 1995), men jukset seg til en tredje periode ved valget i 2000. Et valg som var i strid med grunnloven. Under et besøk i foreldrenes hjemland Japan, sendte han en fax og frasa seg presidentvervet. Perus folkevalgte avviste hans «avskjedssøknad» og stemte i stedet for å avsette ham. Han ble fengslet da han kom til Chile, og utlevert til Peru. Og i motsetning til Pinochet ble han i 2009 dømt for brudd på menneskerettighetene og for korrupsjon. Han ble løslatt i fjor av helsemessige grunner, og døde 86 år gammel av kreft. Fujimoris datter Keiko er hans politiske arvtager, og har tapt 2. runde knepent i presidentvalgene i 2011, 2016 og 2021.
Til tross for de overveldende problemer Peru hadde ved inngangen til 1990-tallet, viser Fujimoris styre hvor galt det kan gå når forsøk på å få et land på rett kurs innebærer å svikte demokratiet, gi militæret vide fullmakter, overse menneskerettighetene, fjerne pressefriheten og demokratiet. Omfattende korrupsjon, fengsling og drap uten lov og dom, og massive overgrep mot befolkningen. Snart et kvart århundre etter at Fujimori ble avsatt sliter landets politiske system fortsatt med ettervirkningene og den politiske arven han etterlot seg.
Overtok et land i kaos
Alberto Fujimori var født i 1938, som sønn av japanske foreldre som kom til Peru i 1934. Han var utdannet som landbruksingeniør. Med partiet Cambio 90 kom han i 1990 til 2.valgomgang, der den kjente forfatteren Mario Vargas Lllosa var motkandidat. Der Vargas Llosa stilte på en tydelig politisk plattform for økonomiske reformer var Fujimori langt mer uklar.
I 1985 hadde Peru fått Latin-Amerikas yngste president, den 35 år gamle venstrepopulisten Alan Garcia, som representant for Perus eldste bestående parti; APRA. Peru hadde i store deler av etterkrigstiden vært styrt av venstreorienterte og nasjonalistiske militærjuntaer. Garcia kjørte landets økonomi i grøften, samtidig som to geriljabevegelser (Lysende Sti og MRTA) begynte sine herjinger. Garcia rømte landet i forbindelse med valget i 1990, og befant seg i eksil under Fujimoris styre.
Selvkupp, ny grunnlov, kamp mot terrorisme
APRA dominerte likevel i Perus folkevalgte forsamling, kongressen. Derfor begikk Fujimori i 1992 et statskupp, kalt autogolpe (selvkupp). Kongressen ble avsatt, og en ny grunnlov skrevet. I mellomtiden gjennomførte han økonomiske liberaliseringer langt ut over hva Vargas Lllosa hadde gått til valg på, og dette stabiliserte landets økonomi. Den økonomiske politikken ble kalt Fuji-sjokk. Han investerte stort i infrastruktur, spesielt på landsbygden i Andesfjellene. I kampen mot Lysende Sti ble lederen Abimael Guzman tilslutt fengslet i 1992 og dømt. Han døde i fengsel.
Fujimori ble gjenvalgt med overveldende flertall, der den tidligere generalsekretæren i FN, Javier Pérez de Cuellar var motkandidat. I sin andre presidentperiode fikk han avklart 100 år gamle grensetvister med nabolandet Ecuador og tilsvarende tvister med Chile. Peruanerne begynte nå å vise sin misnøye med at kampen mot terrorismen i landet førte til omfattende brudd på menneskerettighetene. Den maoistiske geriljaorganisasjonen Lysende Sti førte en brutal krig mot landets myndigheter, og kontrollerte sammen med den marxistiske geriljaen MRTA 60% av landet. I kampen mot de to geriljaene fikk Fujimori store fullmakter, og fengslede terrorister kunne dømmes i militærdomstoler der alle aktører for staten var anonyme. I 1996 ble den japanske ambassaden i Peru okkupert av MRTA, men ambassaden ble etter fire måneder frigjort av kommandosoldater, men terroristene ble skutt etter at de overgav seg.
Kritikken mot Fujimori økte, med blant annet anklager om korrupsjon, og at offentlige programmer for familieplanlegging medførte tvangssterilisering av fattige kvinner. Mye av infrastrukturen Fujimori hadde investert i ble skadet eller ødelagt av værfenomenet El Niño i 1998.
Grunnlovsstridig tredje periode
Til tross for at grunnloven ikke tillot en president å sitte mer enn i to valgperioder, sørget Fujimori for å bli gjenvalgt for en tredje periode, i 2000. Sjefen for Perus etterretningsorganisasjon, Vladimiro Montesinos ble avslørt for å ha betalt en representant i kongressen penger for å bytte parti og gå over til Fujimori. Montesinos hadde en rekke slike videoer, kalt Vladivideos.
Protestene førte til at Fujimori fikk aksept i kongressen for nyvalg i 2001, der han selv ikke skulle være kandidat. I november 2000 trakk han seg som president, etter å ha reist til Japan. Men dette ble ikke godtatt av kongressen, som i stedet erklærte ham moralsk uegnet til å styre og vedtok å avsette ham som president på dette grunnlaget.
Fujimori ble arrestert i Chile i 2005, og utlevert til Peru. Han ønsket å stille som kandidat ved valget i 2006, selv om kongressen hadde vedtatt at han ikke kunne stille til valg på 10 år. Han ble i 2009 dømt til 25 års fengsel. Blant annet for å ha autorisert drap gjennom dødsskvadroner på påståtte terrorister
Sønnen Kenji jobbet overfor president Pedro Pablo Kuczynski for å få en benådning. I desember 2017 kom benådningen, men datteren Keiko fant det mer opportunt at faren ble i fengsel og sørget for at hennes parti i kongressen bidro til å få gjort benådningen ugyldig. Vedtaket ble formelt gjort av landets høyesterett. Dette var blant sakene som førte til at Kuczynski måtte trekke seg som president.
Den politiske arven lever
Det er datteren Keiko som i årene efter farens fall har løftet hans politiske arv. I tre valg har hun kommet til 2. valgomgang, men tapt knepent. Oppslutningen om henne er et signal om at navnet Fujimori fortsatt står sterkt i Peru. Selv i de første årene etter hans fall var det stor oppslutning om ham, og dette kan ha fått ham til å erklære at han ville stille til valg i 2006.
Politisk har Peru siden valget i 2016 vist seg omtrent umulig å styre. Den økonomiske veksten har vært sterk, men politisk er landet veldig ustabilt. Det er store økonomiske forskjeller i landet, og stor fattigdom. Peru er dessuten et av de mest sosialt konservative landene i Latin-Amerika, og har sett lite av den liberaliseringen når det gjelder abort og skeives rettigheter som i andre land i regionen.
Den venstreorienterte presidenten Pedro Castillo som ble valgt i 2016 ble avsatt etter et år grunnet anklager om forsøk på statskupp. Hans visepresident Dina Buloarte styrer nå ved hjelp av høyresiden i kongressen. Flere ble drept i opptøyene, og presidenten kalles Dina asesina; morderen Dina. Mange peruanere mener at presidenten må trekke seg, og at det må utlyses valg på både president og til kongressen.
Om Keiko Fujimori vil stille som presidentkandidat for fjerde gang, enten det blir i 2026 eller tidligere, gjenstår å se. Arven etter faren fører hun uansett videre, både gjennom navnet og politikken.
