Jeg blir glad når jeg rusler nedover Bogstadveien en lørdag, og det er salgsboden kontinuerlig fra Majorstuen og nesten ned til Slottsparken. Tett i tett står det mennesker som prøver å selge sine produkter til de forbipasserende.
Det er en oppvisning i mangfold og frivillighet. Og i sentrale trekk ved et marked.
Det første man kan merke seg er at det er orden i kaoset. Bodene er som hovedregel stasjonert utenfor butikkene, med en god del andre boder innimellom. Det eksisterer en form for privat eiendomsrett der hver enkelt har sin unike plass. Det er ikke alles kamp mot alle, men en form for konkurranse og samarbeid. De ulike selgerne konkurrerer selvsagt med hverandre, men de har også interessefellesskap i å lage markedsdager som tiltrekker seg mennesker.
Et marked er ofte win-win, og ikke dog eat dog. I et privat marked er det plass til ulike produkter. Det er ikke en monopolitisert vinner slik som i det politiske markedet. Hvis staten hadde hatt monopol på issalg, ville nok alle måtte spise vaniljeis eller jordbæris.
Dernest er et slikt marked fullt av mangfold. Det startet med Bondens marked nærmest Majorstuen, der jeg var en naturlig kunde. Det var selvsagt diverse klesutsalg som jeg hastet hurtig forbi. Mange solgte litt av hvert som man kunne putte i munnen. Jeg begrenset meg til en bubble tea, fordi jeg hadde gått langt og var tørst. Og fordi jeg prøver å styre unna for mye bakervarer av hensyn til egen helse.
Det var matboder fra ulike matkulturer som et eksempel på hvor flott innvandring er for et samfunn. Det var samtidig mulig å få kjøpt vafler hos foreninger for dysleksi eller psykisk helse.
Et marked har plass til både små foreningers hjemmelagde vafler, columbiansk mat og Kaffebrenneriet. Og en ostepølse fra 7 Eleven på en gategrill.
Det er så deilig å bo i en by med slikt mangfold. En lørdag i Oslo kan man oppleve et marked i praksis. Det er vakkert.
