Er norske medier for dårlige til å forklare hvorfor amerikanske velgere stemmer på Donald Trump? Det mener Høyres Kristian Tonning Riise. Det er mulig å forstå hvorfor velgerne stemmer som de gjør, men grensen går ved Donald Trump.
Tonning Riise skrev på sin FB-side 22.august om norske medier og Trump. Han fikk publisert sitt synspunkt hos Minerva (bak betalingsmur) 04.09. Og skal nå kommentere på Minerva fremover, om USA og valget
Vegard Nøtnæs skrev her på Liberaleren 29.august at Kamala Harris og Demokratene uansett kommer til å tape valget i november.
Jeg er ikke synsk, og vil derfor ikke tørre å spå noe om utfallet av presidentvalget i USA i november, men 26.august kommenterte jeg synspunktene til Tonning Riise på min egen FB-side – med denne teksten:
Det hevdes ved hvert amerikanske valg at norske medier er vridde i sin dekning og det går ut over nordmenns evne til å forstå hvorfor mer enn 40% av amerikanske velgere stemmer på republikanerne.
Norske journalister gir visstnok det demokratiske partiet mer positiv dekning, og det er lettere for nordmenn å kjenne seg igjen i og være enig i Demokratenes standpunkter og verdier.
Det kan godt hende det er vanskelig å gi god nok dekning av det som skjer i en hel verdensdel, slik at det gir mening og forståelse av stridsspørsmål, politiske strømninger og grunnleggende verdier.
Selv er jeg mer en gjennomsnittlig interessert i amerikansk politikk og historie. Jeg har ikke problemer med å forstå at velgere vil begrense offentlige utgifter og oppgaver. Det vil jeg også. Jeg har ikke problemer med at fordeling av oppgaver mellom de ulike offentlige nivåer. Den har vi også i Norge, både om lokalpolitikken og i EU-debatten.
Jeg kan til og med forstå at folk mener deres religion er så viktig at det påvirker både deres politiske standpunkter og at de ønsker dette omsatt i praktisk politikk, som forbud mot abort og at skeive ikke skal ha samme rettigheter som andre til å gifte seg, ha barn etc. Også det har vi (hatt) i Norge. At det strider mot «liberty and justice for all» er bare eksempler på at politikk er full av dobbeltmoral og inkonsekvente standpunkter.
Det er forståelig at etnisitet er en viktig sak i et land der slaveriet er en så innvevet del av historien, og ulike grupper innvandrere har blitt diskriminert. Bare tenk på irene. Alle land søker å begrense innvandring, også et land hvis historie er bygget på nettopp innvandrere og den positive smeltedigelen innvandring har skapt.
Det er derimot verre å forstå at retten til å bære våpen ikke handler om en pistol eller et gevær, men at hvert hjem kan ha nok våpen til å utstyre en liten hær. Bare som en liten forsikring mot å bli okkupert. En fare som neppe har eksistert siden krigen i 1812.
To fenomener er visstnok viktige for å forstå USA. Det ene er religion, noe som er ironisk når skillet mellom stat og religion fremheves som viktig. Religion skal være en privatsak, men forgifter samfunnsdebatten. Det andre handler om pengenes makt over de folkevalgte. I Norge er det om å gjøre å ha organiserte særinteressegrupper til å støtte ditt parti. I USA er det om å gjøre å ha rike givere til å finansiere en nærmest kontinuerlig valgkamp. Jeg er ikke imot at folk bruker sine penger på å støtte noe og noen de ønsker, men i den amerikanske formen skaper det bindinger som ødelegger demokratiet.
Man kan vurdere argumentere for og mot, og bruke både historien, logikk, taktikk og strategi for å forstå. Men et sted går grensen.
At 40% av amerikanske velgere vil støtte en person som er en fare for demokratiet, er der grensen for min forståelse går. En mann som bare vil akseptere et valgresultat der han vinner er ingen demokrat. En president som ikke bare forsøker å påvirke opptelling av stemmer, sår tvil om valgprosessen, og oppfordrer tilhengere til å hindre dem lovgivende makt i formelt å bekrefte et valgresultat han er uenig i, burde ikke kunne stille til valg på nytt. Når Senatet ikke så skriften på veggen og dømte ham i riksrettsprosessen, burde det republikanske partiet ha vist ham døren. At de ikke gjorde det viser hvor råttent partiet er. Man kan ikke stole på deres vilje til å forsvare demokratiet.
Og da har jeg ikke engang nevnt hans personlige egenskaper. Likeability skal visst være viktig i amerikanske valg. Det kan man forstå. Men én notorisk løgner som Donald Trump? Ærlig talt! Der går grensen.
