Den syvende i Liberalerens kåring av vår tids viktigste liberale tenkere og provokatører er Heidi Nordby Lunde. Lederen av Europabevegelsen poengterer nødvendigheten av overnasjonale løsninger og av samarbeid mellom demokratiene i Europa.
Heidi Nordby Lunde (født 1973) har markert seg i og om sosiale medier, vært samfunnsdebattant helt siden 1990-tallet, i rollene som politiker (først for FpU/FrP, så for Høyre), og som blåbloggeren VamPus. Hun har også variert erfaring fra næringslivet.
Nå er hun leder for Europabevegelsen (siden 2017) og stortingsrepresentant for Høyre. På Stortinget er hun siden 2021 medlem av den mektige Finanskomiteen, slik hun også var i sin første periode. I forrige periode var hun medlem av Arbeids- og sosialkomiteen.
Fra liberalistisk rabulist til samfunnsstøtte?
Nordby Lunde startet sin politiske aktivitet i den liberalistiske fløyen i FrP, og ble sentralstyremedlem i FpU på det ordinære landsmøtet i 1994. Der hørte hun til i den liberalistiske opposisjonen som var mot sentralstyrets forslag om å modere FpUs politiske linje for å gjøre knefall for Carl I. Hagen. Hun stilte som motkandidat til vervet som politisk nestleder, mot Lars Erik Grønntuns høyre hånd Ole Tom Nomeland. Som mange andre røk hun ut etter Dolkesjø-landsmøtet, da FpU vedtok å nedlegge seg selv på et ekstraordinært landsmøte i juli 1994.
Hun var med på å stifte den liberalistiske organisasjonen FRIdemokratene i 1994, og var en periode leder. I 1996 startet hun Kvinner for porno, og var også med på å stifte organisasjonen Normal. Hun ble bøtelagt for å røyke cannabis på TV.
I dag fremstår hun ganske annerledes, som medlem av Stortingets finanskomite maner hun til ansvarlig pengebruk, og for å sikre velferdsstatens fremtid gjennom at flest mulig er i arbeid. Det er likevel spesielt ledervervet i Europabevegelsen, som bringer henne inn på listen.
Kriteriene for Liberalerens kåring av liberale tenkere og provokatører
Hensikten med Liberalerens kåring er å finne de fremste nålevende liberale tenkere og provokatører. Gjennom bøker, artikler, utredninger og deltagelse i samfunnsdebatten reiser disse personene liberal kritikk av vårt samfunn, og setter liberale dilemmaer og løsninger på vår tids utfordringer under debatt. Det er naturlig at kåringen har basis i vår redaksjonelle linje.
Det er neppe mange som er uenige i at blant tidens store temaer er miljø/klima, migrasjon og mangfold (herunder globalisering og overnasjonalitet), og ulikhet. Det er en del (klassiske) temaer intellektuelle har balet med siden Opplysningstiden, og disse er omtalt i artikkelen der vi ba om innspill til kåringen.
Somwheres og anywheres – den nye konfliktlinjen
Globalisering og overnasjonalitet er, sammen med migrasjon og mangfold, blant vår tids største stridstemaer. Den britiske journalisten og forfatteren David Goodhart har lansert begrepene «somewheres» og «anywheres» som en forklaring på striden rundt de nevnte temaene. Han mener de er et verktøy for å forstå grunnleggende motsetninger i befolkningen om dette. Han mener det ikke nødvendigvis handler om politikk, men vel så mye om verdier. I boken The road to somewhere poengterer han at større økonomisk og kulturell åpenhet i Vesten ikke nødvendigvis gavner alle. De som faller inn under definisjonen «somewheres» er knyttet til hjemstedet og kulturen de har vokst opp i. De setter pris på tradisjoner og «de nære ting», og føler seg truet av raske samfunnsendringer. Det gir grobunn for nasjonalisme.
«Anywheres» er urbane, med høy utdannelse, og de føler seg hjemme mange steder. Med en identitet knyttet til sine resultater i livet. Vi skal la Goodharts analyse få hvile, men minner om en av de store konfliktlinjene ikke bare i det norske samfunnet, men mange steder; sentrum mot periferi. I et intervju (som har stått i Aftenposten) sier Goodhart:
«– Det handler om et skifte til en åpen, innvandrervennlig, kunnskapsbasert økonomi som «anywheres» selv har hatt fordeler av, og som har rammet «somewheres».
Da Nordby Lunde sa nei til gjenvalg som leder i Oslo Høyre mente hun Høyre burde fremstå som «et liberalt, moderne og urbant byparti.» Det kunne like gjerne være definisjonen til Goodharts begrep på «anywheres».
Behovet for internasjonalt samarbeid og overnasjonale løsninger
Som folkevalgt for Høyre ville det vært oppsiktsvekkende om Lunde ville være mot norsk EU-medlemskap. I organisasjonen hun trådte sine politiske barnesko var det mange som var mot norsk EU-medlemskap, på ideologisk grunnlag. Ville det være en fordel å sende styringsglade Ap-folk og EU-frelste Høyre-folk til EU-parlamentet? Ville det bli mindre politisk styring og færre reguleringer?
I EU-landene er det innvandringsmotstandere, nasjonalister og marxister som er mot EUs overnasjonale løsninger og samarbeid over landegrensene. Liberalisten Lunde har lite til felles med slike politiske krefter. Gjennom vervet som leder i Europabevegelsen får hun samarbeide på tvers av partigrensene, med folk som ønsker mer overnasjonalitet og grenseoverskridende samarbeid.
Velferdsstatens fundament – et naturlig tema
Heidi Nordby Lunde går gjerne i krigen for lavere offentlige trygdeutgifter, og for å få flere i arbeid. Fordi velferdsløsningene trenger et økonomisk fundament. Da må regningen deles på flest mulig. Det må lønne seg å jobbe. Hun har blant annet tatt til orde for å endre sykelønnsordningen, et standpunkt Venstre omtrent er alene om blant partiene. Da hun ble stortingsrepresentant for Høyre turde hun også å markere seg på sitt gamle ideologiske standpunkt om åpne grenser:
«– Altså, vi bruker 300 milliarder i året på folk som ikke jobber. Problemet handler ikke om innvandring. Det er velferdsstaten i seg selv som er problemet. Går en innvandrer på trygd, er hun jo egentlig velintegrert og skjønner hvordan systemet fungerer.»
Ytringsfrihet, personvern, republikk og rusreform
Heidi Nordby Lunde har opp gjennom årene hatt mange kampsaker man kanskje ikke først og fremst forbinder med Høyre. Hun har vært en markant forkjemper for personvern, og var nestleder i organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet, men Høyre sikret flertall for DLD omtrent på den tiden Nordby Lunde meldte seg inn i partiet. Bloggeren VamPus var anonym, men efter å ha publisert Muhammedkarikaturene i ytringsfrihetens navn stod også hun frem med fullt navn på bloggen.
Lunde er forkjemper for skeives rettigheter, og tilhenger av et forbud mot såkalt konverteringsterapi.
Som innvalgt fra Oslo er det ikke til å undres over at hun taler hovedstadens sak, men det passer også inn i den nye konfliktlinjen nevnt over.
Heidi Nordby Lunde er stolt urban, tar debattene om velferdsstatens finansiering på strak arm, og argumenterer iherdig for kampen for mer internasjonalt samarbeid. Det er nesten som om ærverdige Europabevegelsen er blitt mer sexy og interessant under Lundes ledelse.
Selv om hun er representant for Høyre vises hennes liberalistiske røtter seg i argumentasjonen for kampsakene som ikke nødvendigvis har vært forbundet med partiet Høyre.
Heidi Nordby Lunde er en uredd forkjemper for fremtidsoptimisme og ny teknologi, liberale standpunkter, globalisering og internasjonalt samarbeid. Norsk offentlighet trenger flere som henne.
