Sannhetens nye voktere

I lys av den nylige kunngjøringen om at norsk presse planlegger å etablere et nasjonalt «Senter for kildekritikk», er det verdt å reflektere over implikasjonene av et slikt tiltak. På overflaten virker det som et forsøk på å beskytte samfunnet mot den økende trusselen fra desinformasjon, men når vi graver litt dypere, ser vi muligens konturene av en mer skremmende virkelighet – en virkelighet som kan minne urovekkende om George Orwells 1984.

Orwell skildret et samfunn der sannheten ble kontrollert av staten gjennom et «Sannhetsministerium», som manipulerte og omskrev historien for å tjene makthavernes agenda. Selv om vi i dag ikke lever i en totalitær stat, er det verdt å spørre om etableringen av et nasjonalt senter for kildekritikk er et skritt i retning av å gi en liten elite makt til å definere hva som er sant og falskt.

Dette initiativet blir presentert som en løsning på utfordringer knyttet til desinformasjon, men hvem skal bestemme hva som er desinformasjon? Er det virkelig fornuftig å overlate ansvaret for å definere sannhet og løgn til de samme institusjonene som allerede har stor innflytelse over informasjonen vi mottar?

Animal Farm og faren ved å overlate makten til en liten elite

George Orwells Animal Farm gir oss en annen relevant parallell. Boken beskriver hvordan idealistiske løfter om likhet og rettferdighet raskt blir korrumpert når en liten elite får makten. I utgangspunktet skulle alle dyrene på gården være like, men etter hvert som makten konsentreres i hendene på noen få, utvikler det seg et regime der «alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre».

Tilsvarende kan vi spørre om ikke også et senter for kildekritikk kan føre til en situasjon hvor noen sannheter blir mer «like» enn andre? Hvem skal overvåke vokterne? Hvem skal holde denne eliten ansvarlig når de definerer hva som er riktig informasjon? Risikoen er at vi kan ende opp med en situasjon hvor en liten gruppe bestemmer hva som er gyldig informasjon, og slik potensielt undertrykker alternative perspektiver og diskusjoner som er nødvendige for et levende demokrati.

Desinformasjon som et subjektivt konsept

Et av de mest problematiske aspektene ved hele konseptet rundt bekjempelse av desinformasjon er at det ofte er basert på en subjektiv vurdering. Hva som er desinformasjon, kan variere sterkt avhengig av hvem som gjør vurderingen, og hvilke interesser som står på spill. Historien har vist oss gang på gang at makthavere ofte fristes til å merke ubeleilige sannheter som «falske nyheter» for å opprettholde sin egen posisjon.

I en tid hvor informasjon er rikholdig og lett tilgjengelig, burde vi være forsiktige med å gi noen få aktører monopol på sannheten. Det er viktig at vi, som et samfunn, holder fast ved prinsippene om åpen debatt og fri utveksling av ideer, selv når det innebærer å navigere gjennom komplekse informasjonslandskap.

Et skritt mot kontroll?

Å etablere et «Senter for kildekritikk» kan virke som et uskyldig og velmenende initiativ, men historien og litteraturen advarer oss mot farene ved å gi noen få makt over sannheten. 1984 og Animal Farm er ikke bare dystopiske fantasier, men kraftige påminnelser om hva som kan skje når makt konsentreres uten tilstrekkelig kontroll og balanse.

I stedet for å bekjempe desinformasjon gjennom kontroll og sensur, bør vi styrke individers evne til å kritisk vurdere informasjon selv. Den virkelige kraften i et demokrati ligger i en opplyst befolkning, ikke i et sentralisert organ som dikterer hva som er sant og usant.

Kilder: NRK, og journalisten.
Boken 1984 kan leses gratis her.