Den femte ut i Liberalerens kåring av vår tids viktigste liberale tenkere og provokatører er Are Søberg. Han provoserer med sin uttrykksform, men tar opp klassiske temaer: Hva skal staten bruke dine penger på, og hvordan brukes de?
De første liberalistene ville begrunne hvorfor det overhodet var nødvendig med en stat, hvilke oppgaver den skulle ha, og forholdet mellom stat, individ, marked og samfunn. I våre dager er det knapt noen som diskuterer å redusere statens makt – men heller finansiering og oppgaveløsning. Man vil diskutere prioritering av penger, ikke grenser for staten.
Venstresiden påstod at Willochregjeringen (1981 – 86) demonterte den sosialdemokratiske samfunnsorden. Visst var det radikal politikk sammenlignet med den sosialdemokratiske samfunnsorden som hadde eksistert i Norge siden 1945. Mye ble liberalisert og mennesker fikk i større grad lov til å treffe egne valg for eget liv. Skatter ble senket, men velferdsstaten ble ikke avviklet. Willoch er blitt sitert på at «for lite og for meget forderver alle ting.» Han var altså opptatt av balanse. Balanse mellom stat og marked, mellom statlig styring og individets frihet. Da må man spørre seg om små skritt i sakte fart ville vært riktig medisin for Norge i 1981? Skulle Willoch og Høyre vært forsvarere av ikke bare en sosialdemokratisk samfunnsorden, men også sosialdemokratiske virkemidler? Morten Steenstrup var stortingsrepresentant for Høyre, og i en bok utgitt i forbindelse med Høyres hundreårsjubileum i 1984 skrev han at Høyre ikke skulle styre mindre enn Ap, bare bedre.
Sløseriombudsmannen setter fokus på oppgaver og pengebruk
Det er ikke sikkert du nikker gjenkjennende til navnet Are Søberg. Sløseriombudsmannen, derimot, har blitt et kjent begrep i norsk offentlighet. En anonym Facebook-konto satte fra 2014 søkelys på hva det offentlige bruker penger på, og hvordan disse pengene brukes. «Sløseriombudsmannen» som har som erklært formål å granske «hvordan byråkrater og politikere sløser bort dine skattepenger».
Stilen ble oppfattet provoserende. Svært provoserende. Folk følte seg uthengt.
Are Søberg (født 1983) er utdannet økonom fra USA. I 2021 var det slutt på anonymiteten, og Søberg ble kommentator på Nettavisen. Han har også deltatt i debatter i media, blant annet om bistand på NRKs Debatten. Også Søberg kan trå feil, som Liberaleren har vært inne på.
Kriteriene for Liberalerens kåring av liberale tenkere og provokatører
Hensikten med Liberalerens kåring er å finne de fremste nålevende liberale tenkere og provokatører. Gjennom bøker, artikler, utredninger og deltagelse i samfunnsdebatten reiser disse personene liberal kritikk av vårt samfunn, og setter liberale dilemmaer og løsninger på vår tids utfordringer under debatt. Det er naturlig at kåringen har basis i vår redaksjonelle linje.
Det er neppe mange som er uenige i at blant tidens store temaer er miljø/klima, migrasjon og mangfold (herunder globalisering og overnasjonalitet), og ulikhet. Det er en del (klassiske) temaer intellektuelle har balet med siden Opplysningstiden, og disse er omtalt i artikkelen der vi ba om innspill til kåringen.
Staten vokser, men debatten om hvorfor uteblir
Som nevnt innledningsvis er det knapt noen som diskuterer størrelsen på offentlig sektor, hvilke oppgaver den bør ha ansvaret for – og hvordan oppgavene skal løses. Fra ytterste venstre trekker man frem Tranmæls metode og spør om hva Einar Gerhardsen ville gjort. Uten å fokusere på hvor mye mindre staten var på deres tid. På motsatt (?) fløy vil FrP stadig leve opp til opphavet; sterk nedsettelse skatter, avgifter og offentlige inngrep. Uten å fokusere så mye på at det er oljepengene som skal erstatte fraværet av skatter og avgifter, altså en kuwaitifisering av norsk økonomi. Nordmenn er stolte av sin dugnadsånd, men er blitt flinkere til å rope på staten (eller kommunen) enn å ta i et tak selv. Da landsfaderens sønn Rune Gerhardsen i 1991 ba folk måke sneen selv fremfor å rope på kommunen, ble det rabalder. Og bok. Men endret det på offentlig pengebruk? Neida!
Offentlig sektor har fortsatt å vokse. Antallet oppgaver det offentlige har ansvaret for øker, og dermed også pengebruken. Markedstenkning i offentlig sektor (New Public Management) er blitt et skjellsord på venstresiden (og langt inn i Ap), men uten at politikerne er blitt spesielt dyktige til å stille krav til oppgaveløsning og kostnadskontroll.
Både folkevalgte og næringslivet vil ha folk til å stå lenger i jobb, for å finansiere velferdsstaten, men hvor blir det av debattene om størrelsen på velferdsstaten? Hvilke ytelser skal finansieres over skatteseddelen?
Det er deg og meg som bærer byrdene for hver oppgave det offentlige skal løse, gjennom skatter og avgifter. Det gjør at vi får mindre å rutte med selv, og dermed mindre mulighet til å gjøre våre egne prioriteringer med egne penger.
Blir oppgavene løst bedre om det offentlige har ansvaret? Blir pengebruken mer effektiv? Gjennom konkrete eksempler viser Sløseriombudsmannen Are Søberg at svaret på disse spørsmålene slett ikke er ja.
Søberg – en nødvendig stemme om viktige temaer
Hva det offentlige skal ha ansvaret for, hvordan dine og mine penger brukes, og hvordan resultatet blir er «evige» temaer altfor få er opptatt av. Vi er kommet dit Morten Steenstrup ville i 1984; alle vil styre bedre, ingen er tilsynelatende opptatt av å styre mindre. Og i hvert fall ikke hva som skal til for å komme dit.
Are Søberg stiller viktige og nødvendige spørsmål. At han gjør det i provoserende form gjør det lett å henge seg opp i form fremfor innhold. Temaene han tar opp er for viktige til å la seg avspore av en debatt om form.
Are Søberg – Sløseriombudsmannen – er en viktig stemme i norsk offentlighet.
