AUF hadde sommerleir på Utøya mellom 31. juli og 4. 4ugust. Den 3. august var statsminister Jonas Gahr Støre og kunnskapsminister Tonje Brenna invitert til å holde tale. Talene handlet om å være streng med arbeidslinja, og at vi skal stille flere krav.
Brenna kom også med tordenutsagnet «I Norge snakker vi norsk, og går på jobb», og Støre fulgte det opp med å si at «når vi for eksempel legger til rette for integrering og utdanning, stiller vi krav om norsk. Det har litt for lenge vært spørsmål om at det har vi ikke rett til å gjøre. At morsmål er like viktig. Jeg mener det må være helt klart».
Etter besøket på Utøya lot kunnskapsministeren og statsministeren seg intervjue om hvordan de skal nå ut til de unge. Strategien er velkjent, nemlig mer penger til målgruppa. Mer penger til studenter. Uavhengig av hvor fornuftig utsagnet er, så er dette ekstremt billig markedsføring. Å dele ut almisser er et tegn på at man prøver seg på brobygging med folk man egentlig ikke har noe til felles med.
La meg ta et enkelt eksempel: Jeg har lyst til å holde en stor fest med masse kule folk. Jeg kjenner derimot ingen kule folk fordi jeg selv ikke er kul, og kule folk har derfor ingen genuin interesse av å henge med meg. Jeg kan likevel lure de til å komme på festen min ved å legge en jovial lapp i postkassa deres med tilbud om gratis tequila og dansing med massevis av andre kule folk, hos meg. Vil det fungere? Mest sannsynlig ja. Er det noe å være stolt av? Nei. Hvorfor ikke? Ingen av de som kommer har egentlig et ønske om å være sammen med meg.
Jeg har en filosofi om at man ikke trenger å si alt. Til det er verden for skjør, og det bærer ikke frukter. Man skal derimot være ærlig om de tingene man faktisk velger å si. Her er det ekstremt mange som svikter, og mister seg selv inn i et populæritetskompleks der det eneste viktige her i livet er å bli sett sammen med de riktige folkene. Si ting som høres fint ut og ha fine stillinger eller posisjoner som av rørsla blir sett som respektable. Det er noe ekstremt falskt over denne væremåten, og det er utgangspunktet for hvorfor jeg kommenterer Brenna og Støres billige PR-stunt. Det er slik jeg oppfatter Arbeiderpartiets kommunikasjon utad, så får det heller stå for min regning.
Jeg synes ikke det fremstår som om Brenna og Støre er genuint interessert i hvordan mennesker mellom 20 og 24 år lever, men likevel skal de på død og liv prøve å nå ut til denne gruppa? Hva om norske studenter ikke først og fremst lengter etter bedre råd, men et dagligdags frihetsnivå tilsvarende det man finner på det europeiske kontinentet? Er Arbeiderpartiet villig til å gå på kompromiss med egen tradisjonsbaserte ruspolitikk, trauste væremåte og nasjonalromantikk, hvis det er dette studentene ønsker? Tvilsomt.
Derfor er det bedre at man holder seg til de meningene og holdningene man faktisk har, så får man konkurrere politisk utifra det. Å bruke økonomiske goder til å trekke velgere som egentlig ikke deler partiets verdigrunnlag er uredelig og egentlig litt demokratifiendtlig. I Latin-Amerika kan man i enkelte land få gratis ting av verdi, hvis man stemmer på et bestemt parti. Dette kan være TV, sofa eller lignenede. Selvfølgelig finnes det da mange politisk uinteresserte folk som stemmer på akkurat partiet, kun for å få den gratis tingen. Det er nok best om norske partier unngår lignende enkle triks for å vinne velgere.
