Den fjerde ut i Liberalerens kåring av vår tids viktigste liberale tenkere og provokatører er Kristin Clemet. Som leder for den liberale tankesmien CIvita er hun en tilrettelegger for liberal samfunnskritikk, dilemmaer, temaer og løsninger.
Kristin Clemet (født 1957) er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og er «født inn i Høyre», der faren Fridtjof Clemet i mange år var generalsekretær.
Clemet var rådgiver to ganger i Willochregjeringen (1981 – 83 og 1985 – 86), var statsråd i Syse-regjeringen (1989 – 90), og innvalgt stortingsrepresentant fra 1989 – 1993. I 1993 ble hun redaktør for Tidens Tegn. I Bondeviks andre regjering var hun kunnskapsminister, i 2001 – 2005. I 2006 ble hun daglig leder i tankesmien Civita. Fra 2021 er hun medlem av Nobelkomiteen, som deler ut fredsprisen.
Det er naturligvis urettferdig å hevde at Kristin Clemet (født 1957) kun er en tilrettelegger. Hun er selv en aktiv deltager i samfunnsdebatten. Hun har vært med på flere bokutgivelser, om temaer som innvandring og integrering, personvern og abort. Å lage en oversikt over alle temaer Clemet har uttrykt meninger om, er ikke noe poeng i seg selv. Den listen ville blitt veldig lang. Det positive er at hun ikke er ferdigtenkt. Hun kan godt tenke om igjen, om temaer hun har hatt sterke meninger om.
Hun tør også innrømme at hun har forandret mening, fordi hun mener at hun tok feil (om innvandring og integrering). Ap og LO mener Civita forsøker å omskrive historien både om den norske velferdsstaten og den norske modellen, mens Clemet har kritisert Ap for å forsøke å monopolisere historien om utviklingen av velferdsstaten, og være for lite rause. Den norske velferdsstaten er i realiteten et historisk spleiselag, der flere enn Ap har æren for resultatet.
Kriteriene for Liberalerens kåring av liberale tenkere og provokatører
Hensikten med Liberalerens kåring er å finne de fremste nålevende liberale tenkere og provokatører. Gjennom bøker, artikler, utredninger og deltagelse i samfunnsdebatten reiser disse personene liberal kritikk av vårt samfunn, og setter liberale dilemmaer og løsninger på vår tids utfordringer under debatt. Det er naturlig at kåringen har basis i vår redaksjonelle linje.
Det er neppe mange som er uenige i at blant tidens store temaer er miljø/klima, migrasjon og mangfold (herunder globalisering og overnasjonalitet), og ulikhet. Det er en del (klassiske) temaer intellektuelle har balet med siden Opplysningstiden, og disse er omtalt i artikkelen der vi ba om innspill til kåringen.
«Intellektuelt liv til høyre for Dagbladet?»
Da Dagbladet kåret landets 10 fremste intellektuelle i 2005 ble det etterlyste tenkere fra høyresiden, blant annet fra VGs Anders Giæver. I en artikkel på Liberaleren kom jeg med følgende spådom om Civita:
«Den nye tankesmien, Civita, kan få en viktig rolle i den offentlige debatten, men vi er redd mainstream konservative vil gjøre Civita uinteressant i lengden. Tidens tegn (med Kristin Clemet som redaktør) var for noen år siden et forsøk på å gi høyresiden intellektuell tyngde. Men tidsskriftet gikk inn.»
I forbindelse med lanseringen av Hallgrim Bergs bok Amerikabrevet i 2008 efterlyste Kristin Clemet samfunnskritikk «fra høyre».
Både Clemet i 2005 og Giæver i 2008 hadde rett. Det er for lite samfunnskritikk fra høyre, men hva kritikk fra høyre skal innebære bør defineres nærmere. Det er det vi forsøker å gjøre, gjennom kåringen her på Liberaleren. Da er det vanskelig å komme utenom en person som Kristin Clemet. Hun har spilt en nøkkelrolle for høyresiden. Clemet selv understreker at Civita er en liberal, ikke konservativ, tankesmie.
Rollen til Civita og Clemet
Tankesmier, eller tenketanker som de gjerne kalles utenlands, er viktige premissleverandører for ideologisk debatt og politiske løsninger. Heritage Foundation, Cato Institute, Adam Smith Institute og Timbro er eksempler på noen som kan ha inspirert grunnleggelsen av Civita. Clemets suksess med Civita har både fått folk på venstresiden til å advare, og til å lage sine egne kopier. Manifest Analyse på ytre venstre side ble etablert i 2009 og Tankesmien Agenda ble grunnlagt i 2013 og er tilknyttet Ap.
Civita har utgitt bøker, pamfletter, og nyhetsbrev. Det arrangeres jevnlig frokostmøter, og unge politikere fra de borgerlige partiene møtes gjerne på Civita-akademiet. Om ikke Kristin Clemet selv deltar i de mange debattprogrammene i radio og TV, er det nok av andre folk med tilknytning til Civita som kan stille opp. Kristin Clemet har maktet å gjøre Civita til en viktig premissleverandør i den norske politiske debatten. Venstresiden er misunnelige over suksessen og ønsker å kopiere oppskriften, men advarer også mot Civitas suksess og innflytelse.
Hvor kommer de fra?
Det er fortsatt aktive medlemmer som utformer politikken til partiene, men inspirasjon, ideer, forslag og argumenter kommer ikke ut av løse luften. De må komme fra et sted. I snart 20 år har slikt i økende grad kommet fra Civita.
Politiske forskjeller og strategiske vurderinger kan ikke snakkes bort
Civita kan naturligvis ikke oppheve politiske forskjeller, eller fjerne partienes taktiske og strategiske vurderinger. Erna Solberg klarte å bli Høyres lengstsittende statsminister (2013 – 2021), men der Høyre ville holde døren åpen for de tre andre partiene, fungerte regjeringen mer som en svingdør der FrP kom inn i 2013 og gikk ut i 2020, Venstre kom inn i 2017 og ble der til de rødgrønne fikk flertall i 2021, mens KrF var delt på midten før halve partiet tok sats og hoppet inn i 2019. De borgerlige hadde flertall i åtte år, men regjeringen var flertallsregjering bare i 2019. Det er ikke uvanlig at man i (eldre) Høyre-kretser forsøker å snakke seg ut av de politiske forskjellene, men virkeligheten møter man når det blir alvor. Som i regjering.
Ikke alle partimedlemmer leser bøker, rapporter eller notater fra Civita. Det er begrenset hvor mange som kan delta på frokostmøter, selv om de streames på nett. Partiene har sin historie, sitt særpreg og sin ballast. I økende grad ligger likevel premissene for politiske løsninger hos de borgerlige partiene klare til bruk i Civitas arsenal.
Ville suksessen til Civita vært like stor med en annen enn Kristin Clemet i rollen som daglig leder? Det er god grunn til å tvile på at svaret er ja. Hun er både en tilrettelegger, tenker – og oppfattes nok også av mange som en provokatør.
Kristin Clemet hører åpenbart til på listen over de viktigste liberale tenkere og provokatører i vår tid.
