Den tredje ut i Liberalerens kåring av vår tids viktigste liberale tenkere og provokatører er Bård Larsen. Han minner oss om den konstante trusselen fra autoritære samfunnssystemer og ideologier.
Stormingen av Kongressen i USA i januar 2021 og Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 er bare to av mange tegn på hvor stor trusselen fra autoritære ledere og bevegelser er. Store deler av verdens befolkning lever i land som enten er rene diktaturer (som Kina og Iran), eller med autoritære ledere der både menneskerettigheter, demokratiske institusjoner og sivilsamfunnet er under press.
Bård Larsen (f. 1964) er utdannet historiker og tilknyttet den liberale tankesmien Civita. I skrift og tale minner han om hvilken trussel autoritære ledere og totalitære samfunnssystemer utgjør. Og advarer mot politikere og partier som ikke har et avklart forhold til demokratiske verdier og institusjoner.
Han har skrevet bøkene «Storebror dreper! Om totalitarisme» (2008), «Idealistene – om venstresidens reise i det autoritære» (2011) og «Demokrati i trøbbel» (2019). Han skrev masteroppgavet om folkemordet på armenerne, og har vært tilknyttet Holocaustsenteret.
Farene Larsen advarer mot
Han har utdypet truslene mot demokratiet i et svar til Aftenpostens kommentator Frank Rossavik nylig: «De siste årene har hovedfokuset mitt nettopp vært å advare mot uthuling av rettsstaten, politisering av institusjonene, liberale prinsipper og fraværet av mindretallsvern i autoritære statsformer.» Videre skriver Larsen «at vi må ta truslene mot liberalt demokrati på alvor.»
Det liberale demokratiet – et unntak
Det liberale demokratiet kjennetegnes ved at det bygger på rettsstatsprinsippene, grunnleggende rettigheter som bevegelsesfrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, mulighet til både å velge og å bytte ut ledere gjennom frie og hemmelige valg, frie medier og fritt og levende sivilsamfunn. Tilliten til samfunnsinstitusjonene er høy, og det er balanse mellom statsmaktene.
Det utarbeides årlige indekser over demokratiets tilstand i verden, og den har de siste årene vært lite lystelig lesning. Svært mange mennesker bor i land der ovennevnte kjennetegn mangler helt eller delvis.
Trump og Orban like mye som Putin og Xi.
Truslene mot det liberale demokratiet kommer ikke bare fra åpenbart totalitære ideologier og regimer. Autoritære ledere, det Perus tidligere president Alejandro Toledo kalte valgte autokrater, vinner valg, for så å demontere grunnmuren i det liberale demokratiet, institusjon for institusjon. Innskrenkning av ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet, og muligheten til å velge ledere gjennom frie og hemmelige valg. Å bygge opp fiendebilder av folk og regimer i andre land, skal sikre deres egen fortsatte makt, uansett hvor innbilte og oppkonstruerte disse fiendene er. Autoritære ledere som Putin i Russland og Orban i Ungarn har gjort dette. De begrenser seg ikke til sine egne land, men forsøker å underminere tiltroen til institusjoner i verdens demokratier. Gjennom trollfabrikker og falske nyheter skal tilliten til media i frie land svekkes, slik at folk møter nyheter med mistro. Det handler ikke om å lyve, men om å bombardere folk med så store mengder falske nyheter at det ikke er mulig å skille mellom ekte og falske nyheter. Da mister folk tilliten til media, kildekritikken blir borte – og man blir mer mottagelig for falske nyheter. Eller alternative fakta som det også kalles.
Kriteriene for Liberalerens kåring av liberale tenkere og provokatører
Hensikten med Liberalerens kåring er å finne de fremste nålevende liberale tenkere og provokatører. Gjennom bøker, artikler, utredninger og deltagelse i samfunnsdebatten reiser disse personene liberal kritikk av vårt samfunn, og setter liberale dilemmaer og løsninger på vår tids utfordringer under debatt. Det er naturlig at kåringen har basis i vår redaksjonelle linje.
Det er neppe mange som er uenige i at blant tidens store temaer er miljø/klima, migrasjon og mangfold (herunder globalisering og overnasjonalitet), og ulikhet. Det er en del (klassiske) temaer intellektuelle har balet med siden Opplysningstiden, og disse er omtalt i artikkelen der vi ba om innspill til kåringen.
Tenner Bård Larsen for ofte varden som advarer mot fare og ufred?
Bevisstheten må være høy rundt de mekanismene og forsøkene på å undergrave demokratiene i verden. Ved stadig å minne om truslene fra ikke bare totalitære men også autoritære, kan Bård Larsen virke monoman. Ligner han ikke på gjetergutten som i eventyret roper «ulv, ulv» så ofte at folk går lei og blir blind for faren som truer?
Snarere er Bård Larsens vakt om demokratiets og rettsstatens verdier og institusjoner å ligne med en varde som tennes når ufred og farer truer. Frihet er ikke gitt, og verden beveger seg ikke fremover mot et ideelt sluttpunkt, slik man kanskje kunne tro da Berlinmuren falt i 1989, med kjederaksjonen der de totalitære regimene i Øst-Europa ramlet overende som dominobrikker.
Demokrati er avansert. Det er tregt. Du må virkelig ville ha det. For det er så lett å romantisere over tanken på hva en sterk leder kan gjøre. Eller en sterk ledelse. Så slipper du og jeg å måtte ta stilling. Eller delta i den kompliserte, tregt arbeidende maskinen demokratiet er. Der du må høre på andre, ta hensyn til deres ønsker, og til slutt ende opp med kompromisser ingen egentlig er veldig fornøyd med.
Drømmen om den sterke leder ender i mareritt
Sterke ledere som skjærer gjennom og tvinger frem løsninger, kan være fristende. Men vi har sett det så mange ganger at vi burde ha lært; sterke ledere tar ikke hensyn til hverken dine, mine eller folkets ønsker. De tar først og fremst hensyn til seg selv og sine ønsker. Og uansett hva de tok makten for, ender de alltid opp med å jobbe for å beholde makten. Makten blir viktigst. Drømmen om den sterke mann har alltid endt opp som et mareritt. Enten det er Lenin, Stalin, Hitler, Mussolini, Franco, Mao, Kim il Sung, Pinochet, Ayatollah Khomeini, Victor Orban eller Donald Trump. For å nevne noen.
Gjennom sitt forfatterskap og sin deltagelse i den offentlige samtalen minner Bård Larsen oss om og om igjen på farene som truer demokratiet, og lærer oss å kjenne igjen faresignalene. Han ber oss være oppmerksomme og bevisste. Ønsker vi det liberale demokratiet, må vi slå ring om det, og de institusjonene som utgjør grunnmuren i det byggverket demokratiet er.
