Den første i Liberalerens kåring av vår tids viktigste liberale tenkere og provokatører er Anine Kierulf. Stadig i media, der hun gjør betydningen av ytringsfrihet og menneskerettigheter forståelig for folk flest.
Ytringsfriheten er grunnleggende i et fritt samfunn. Allerede nyfødte barn bruker sin medfødte evne og rett til ytringsfrihet til å uttrykke basale behov. Mennesker bruker denne medfødte retten til å kritisere forhold i samfunnet man er uenig i, og bør endres på. Man kan gi uttrykk for ikke bare kritikk og misnøye, men også komme med standpunkter og forslag til konkrete endringer. Man kan søke tilslutning til disse gjennom å bruke en annen grunnleggende rettighet; forsamlingsfrihet, og retten til å organisere seg i sammenslutninger, og gjennom organisasjoner og partier forsøke å skaffe seg makt til å endre samfunnet.
Kan og bør ytringsfriheten begrenses?
Både i frie og ufrie samfunn forsøker mennesker å bruke sin medfødte rett til å ytre seg. De som lever i ufrie samfunn vil oppleve at makthaverne undertrykker ytringsfriheten, spesielt hvis den brukes til å kritisere dem selv. Men selv i frie samfunn handler offentlig debatt ofte om å regulere og begrense ytringsfriheten. Slik er det også i Norge.
Da er det godt å ha noen som forsøker å argumentere for at ytringsfriheten skal være så fri som mulig, selv om noen føler seg krenket av ytringer eller formen på ytringene. Balansen mellom å være uenig i det som ytres eller formen som ytringen kommer i, og å forsvare retten til å ytre seg og selv velge formen, er utfordrende. Det er når ytringsfriheten når den ytterste tålegrense at vi som samfunn ser hvor viktig den faktisk er.
Anine Kierulf er en som tør gå inn i debattene om ytringsfrihet og ytringsfrihetens form, og utfordre balansen mellom å forsvare ytringsfriheten også når man er grunnleggende uenig i hva som ytres og hvordan det skjer.
Til stadighet er hun i en sendeflate nær deg, og forsøker å gjøre et begrep som ytringsfrihet forståelig og konkret. Og det er knapt grenser for hva hun tør ytre seg om. Mer om det lenger ned.
Belønnet evne til formidling
Kierulf (født 1974) er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hennes fagfelt er konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet. I 2024 har hun permisjon, for å være lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Allerede for mer enn 10 år siden vant hun pris som «årets stemme» for «en forbilledlig formidler av jus i den offentlige debatten». Evne til formidling er noe man legger merke til ved Kierulf, og som hun ifølge Wikipedia har vunnet flere priser for: I 2015 ble hun tildelt Norges forskningsråds formidlingspris «for å være en viktig og troverdig stemme i offentligheten i spørsmål som angår menneskerettigheter og ytringsfrihet». Samme år fikk hun Akademikerprisen for «forskning og engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter».» Hun har også ledet et ekspertutvalg for å utrede problemstillinger om akademisk ytringsfrihet.
Utstrakt synlighet om en rekke temaer
Hun har engasjert seg i en rekke debatter og temaer, noe som fremgår klart av presentasjonen på hjemmesidene til Institutt for offentlig rett.
Blant temaene hun bare nylig har ytret seg om, er: Hvordan de folkevalgte skal gjenreise tilliten efter alle skandalene den siste tiden, om hvordan flere europeiske land innskrenker ytringsfriheten som følge av konflikten mellom Israel og palestinerne, at partiet Sentrum ville forby koranbrenning, hvordan politikerne fomler med forbudet mot blasfemiske ytringer i møte med koranbrenning,
Kriteriene for Liberalerens kåring av liberale tenkere og provokatører
Hensikten med Liberalerens kåring er å finne de fremste nålevende liberale tenkere og provokatører. Gjennom bøker, artikler, utredninger og deltagelse i samfunnsdebatten reiser disse personene liberal kritikk av vårt samfunn, og setter liberale dilemmaer og løsninger på vår tids utfordringer under debatt. Det er naturlig at kåringen har basis i vår redaksjonelle linje.
Det er neppe mange som er uenige i at blant tidens store temaer er miljø/klima, migrasjon og mangfold (herunder globalisering og overnasjonalitet), og ulikhet. Det er en del (klassiske) temaer intellektuelle har balet med siden Opplysningstiden, og disse er omtalt i artikkelen der vi ba om innspill til kåringen.
Anine Kierulf – et naturlig valg
Gjennom forsvaret for ytringsfrihet ivaretar Anine Kierulf en av de mest grunnleggende individuelle rettigheter ethvert menneske har, uavhengig av om man er bosatt i et fritt eller (mer eller mindre) ufritt samfunn. Der de fleste har lettest for å forsvare ytringsfriheten til meningsfeller forsvarer Kierulf ytringsfriheten for de marginaliserte, de som lever med standpunkter på grensen (og ofte over) til hva majoriteten kan akseptere.
Kierulf uttrykker seg både i skrift og tale. Både i akademiske former og som en mye brukt aktør i den offentlige debatten. Med en markant evne til å gjøre kompliserte temaer håndgripelig og forståelig. Skal et fritt samfunn bestå må ytringsfriheten bestå – med vide rammer. Man trenger ikke like hverken ytringer eller formene de kommer i – men man må verdsette og elske retten til å ytre seg.
Uten ytringsfrihet – ingen debatt og ingen endringer.
