Ny perspektivmelding er på plass. Den ber om mer av det samme. Det norske systemet skal bli mer av det samme: likere fordeling i hele landet.
Meldingen
Perspektivmeldingen er en god tekst. De har flinke folk i Finansdepartementet. Meldingen er ikke engang skjemmet av den typen byråkrat-lingo som utgjør et ekko fra samnorsk-perioden. Kanskje er meldingen snarere for glatt. Den problematiserer ikke de ideologiske, og historiske, valgene som ligger til grunn for politikken.
Utfordringene som trekkes frem i meldingen er kjente:
- Mangel på arbeidskraft: det trengs flere varme hender i pleie og omsorg
- Behov for omstilling: forsvar, klima, slutten på oljen
- God fordeling: særlig sett i lys av at folk kommer til å leve lenger
Regjeringens plan er også enkel. Den oppsummeres:
- Flere i jobb, som forblir i jobb
- Løse oppgavene smartere
- Ansvarlig økonomisk politikk
Denne sammenhengen mellom utfordringer og løsninger settes inn i et narrativ som sier at vi har et betydelig finanspolitisk handlingsrom i Norge. Økte petroleumsinntekter gjennom de siste årene har løftet verdien av Oljefondet og derved inntektene på statsbudsjettet sammenlignet med tidligere prognoser. Utfordringene vil ikke gjøre seg gjeldende før utover på 2030-tallet når demografien trekker i retning av en aldrende befolkning og økonomien vil vokse fra inntektene fra Oljefondet. Regjeringen anslår at offentliges utgifter som andel av BNP vil øke med 6 prosentpoeng frem til 2060. Det er en utfordring hvis folk vil ha samme levestandard som nå.
Når vi ser på tallmaterialet ser det ut til at regjeringen mener at Det er mest å hente ved å effektivisere det offentlige og ved å redusere at folk går over på uføretrygd.
Flere i jobb
Teksten om å få flere i jobb nevner særlig: sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Som svar trekker regjeringen fram arbeidslinjen. Denne skal gjøre det lønnsomt å jobbe. Hvordan dette skal skje er ikke like tydelig. Det nevnes ingen skattelette på inntekt, karensdager eller begrensninger på uføretrygd. Det nevnes heller ikke økte lønnsforskjeller for å motivere både de minst og mest produktive potensielle arbeidstagerne. Muligheten for å eliminere, eller i det minste redusere, statens og det store arbeidslivs organisasjonenes rolle i lønnsdannelsen for å få en mer dynamisk lønnsdannelsen nevnes heller ikke.
Utdannelse skal bidra til flere i jobb. Dette skal være en fleksibel utdannelsesordning som skal være tilgjengelig for alle over hele landet. Hva dette vil innebære må vi kanskje vente på Kompetansereformutvalget for å få høre om, men i mellomtiden kan vi tenke over: er praktisk kompetanse best lært i et skoleløp? Vil en fleksibel utdannelsesordning gi samme dannelse som et studium? Er en desentralisert ordning i stand til å gi utdannelse av en slik kvalitet som man må kunne kreve?
Effektiv offentlig ressursbruk
YAY! Slutt på sløsing. …..eller, la oss nå se: perspektivmeldingen snakker heller om hvordan overføringer til private bedrifter og husholdninger ikke skal gi gale insentiver til arbeid og produktivitetsutvikling. For meg lukter dette av aktiv næringspolitikk og en redistribusjon av inntekt og formue som sender gale signaler inn i økonomien.
Klimadelen av meldingen tar viktige forbehold, eksempelvis heter det: «Omstillingen mot lavutslippssamfunnet må være rettferdig og ta hensyn til de sosiale, geografiske og økonomiske konsekvensene av tiltakene som settes i verk. Det kan bli behov for å møte omstillingen med tiltak på flere politikkområder for å unngå uønskede fordelingsvirkninger.«. Fragmentet kan både bety at det er politisk slakk i klimamålene, eller også at det åpnes opp for aktiv politikk på en rekke områder.
En ansvarlig økonomisk politikk
Regjeringens målsetning er tydelig formulert: «Sørge for fortsatt lav ulikhet og levende lokalsamfunn i
hele landet«. Mange ville innvende at ulikhet er det samme som insentiver, og at kreativ destruksjon vil føre til at noen lokalsamfunn styrker seg, mens andre blir mindre. Det er særlig her at svakheten ved regjeringens politikk kommer til syne. En rik offentlig sektor har råd til å late som om markedet ikke er allokeringsmekanismen for ressurser, men muligheten for å fortsette en slik politikk vil svinne med Oljefondets betydning for økonomien.
Et interessant trekk ved perspektivmeldingen er at folk skal styres. Flere skal jobbe og de skal jobbe mer og stå lenger i arbeidslivet. Studier skal være rettet mot kompetansebehov og studier skal gjennomføres mer effektivt. Folk burde få flere barn, selv om barn også koster fellesskapet penger. Ligger denne typen styring innenfor en rimelig ramme av politikken?
Vurdering
Alt i alt handler perspektivmeldingen om at nordmenn skal passes inn i et liv som er temmelig likt for de fleste. Du skal ta utdannelse, arbeide, få barn og pensjonere deg. Alt dette med små forskjeller mellom folk som bor på samme sted, men også små forskjeller mellom folk som bor på ulike steder. Dette skal gi trygghet.
En slik innretning av samfunnet passer sikkert mange godt, men det er vanskeligere å gjøre andre livsvalg. Ineffektiviteten som følger fra skattekiler og offentlig sløsing vil gjøre at de færreste opplever et svært høyt velstandsnivå, men til gjengjeld har ikke naboen mer enn deg. Er det slik vi vil ha det?
But I don’t want comfort. I want God, I want poetry, I want real danger, I want freedom, I want goodness. I want sin.
John the Savage
Ikke på noe sted drøftes tanken om at de store oljeinntektene kan gi rom for et særlig lavt norsk skattetrykk. En løsning som ville gi nordmenn større frihet, og stimulere til økt økonomisk aktivitet.
Appendiks
Det står ikke alltid på manglende kunnskap. Se eksempelvis dette tekstavsnittet som omhandler skatt og insentiver til arbeid:
Effektiv marginalskatt uttrykker hvor stor
del av inntekten som samlet faller bort gjennom
økt skatt og redusert trygd/støtte dersom man
får økt arbeidsinntekt. Eksempelvis kan lønn på
100 kroner føre til at trygden blir redusert med
66 kroner, og av den gjenværende inntekts-
økningen på 34 kroner betaler man 11 kroner i
skatt. Da sitter man igjen med 23 av 100 kroner,
slik at den effektive marginalskatten blir 77 pst.
Høye effektive marginalskattesatser gjør at det
blir lite lønnsomt å arbeide, særlig på kort sikt.
Det kan skape en fattigdomsfelle det er vanske-
lig å komme ut av, selv om det på lengre sikt
som regel er lønnsomt å arbeide.(mine uthevinger)
Et par interessante figurer. Vi tror i Norge at vi er rike på grunn av Oljefondet, eller oljen i havbunnen. Langt viktigere er folks evne til å skape verdier. Hvis denne evnen ble styrket, ville det ha en betydelig innvirkning på velstanden i Norge.
Denne figuren er også interessant – vi er ennå ikke ferdige med å transformere petroleumsformue til finansformue. Det betyr at en god stund fremover, så vil vi kunne forvente økning i uttaket på fondet over statsbudsjettet. Denne utviklingen snur etterhvert som økningen i de offentlige utgiftene løper ifra avkastningen på fondet (se ellers forklarende tekst for figuren).
