Gratulerer med 25 års jubileum. Liberaleren fortjener stor heder for sin utrettelige innsats og ikke minst utholdenhet. Jeg vet av egen erfaring hvor mye arbeid som ligger bak. Det er svært mange publikasjoner og svært mange grupper som har samlet seg om frihetens ideer med stor iver og entusiasme, men de fleste ble ikke gamle, og svært få 25 år. Gratulerer.
Jeg var redaktør av tidsskriftet Ideer om Frihet i nesten 10 år. Ideer om frihet var et kvartalsskrift for individuell frihet og det frie marked. Første utgave kom i 1980 og siste utgave 20 år senere.
Et tidsskrift, før internett og før pc’en, gjør seg absolutt ikke av seg selv. Leder, artikler, bokanmeldelser og annet stoff er en utfordring, men design, layout, trykking, pakking, distribusjon og ikke minst (mangel på) penger, er som regel det som stopper mange gode initiativer. Jeg kjøpte en IBM kulehodemaskin (det er en elektrisk skrivemaskin for de som ikke husker alt fra siste besøk på teknisk museum) for å skrive teksten til spaltene i 1980. To år senere kjøpte jeg min første pc (før pc’en egentlig var oppfunnet) og siden var vi digitale. Teknologisk fremskritt var fantastisk, som det fortsatt er, men løser ikke alle utfordringer.
Rundt Ideer om Frihet var vi en gruppe engasjerte unge, de fleste studenter, som ville fremme ideer om frihet – like så meget personlig, kulturelt og sosialt likeså meget som økonomisk. Vi ville ha frihet i et helhetlig perspektiv. Forenklet sagt, høyresidens næringsfrihet og venstresidens sosiale og kulturelle frihet. Vi var konsentrert i Bergen og økonomiske sponsorer var det dårlig med, men mange var engasjert i Ideer om Frihet.
Vi hadde så smått funnet hverandre og begynte å møtes på hybelen eller hjemme hos hverandre. Av og til også ute på byen, men den gangen var reguleringen av utelivet så omfattende at det var for få steder og for knappe åpningstider (Regjeringen Willoch fikk ikke erstattet lukkeloven med åpningstidsloven før i 1985).
For mange av oss hadde det startet med den russisk-amerikanske forfatteren Ayn Rand og hennes romaner og sakprosa. Hun var en stemme som skilte seg ut fra flokken, ikke passet inn i kollektivet eller likhetsideologien som ellers var dominerende. Var du lei av formynderstaten, som plaget oss over alt, var Ayn Rand et svært forfriskende pust. Mange av oss ble kvalme av de mange som ville påtvinge oss sine meninger, gjerne innpakket som demokrati, eller benevolens, men egentlig dårlig kamuflert flertallsdiktatur eller verre, eller de som ville forby alt de ikke likte og trodde at verden ville bli et bedre sted gjennom tvang.
Vi var slett ikke enige, diskusjon og utforskning av ideer var jo en bærebjelke i vår verden. Foreningen for Studium av Objektivismen (FSO) i Oslo var i begynnelsen behjelpelige, men etterhvert følte nok mange at det ikke var høyt nok under taket der. I vårt miljø var det klassisk liberalere, frimarkedstilhengere, teknologioptimister, frihetsromantikere, anarkokapitalister og mye annet. Flere av oss hadde over tid et eklektisk forhold til liberalismens mange retninger, grupper og individuelle varianter av frihetstankegang og var mer opptatt av diskusjon, initiativ, engasjement, effekt og sosialt fellesskap enn rettroenhet og ortodoksi. Samtidig var det svært mange forskjellige fagområder representert i miljøet. I denne ganske brede og sammensatte gruppen oppstod tidsskriftet Ideer om Frihet.
Vi hadde mange møter om hva tidsskriftet skulle het og hvorledes det skulle se ut. Det var alt for mange og alt for lange diskusjoner om prosess, og alt for lite handling. Lars Peder Nordbakken, den gang student på Norges Handelshøyskole, var med i mange av diskusjonene, men viste seg å ha noe større handlingsevne enn de fleste. På ett av våre mange møter om veien videre, kom Lars Peder med et nesten ferdig nummer av Ideer om Frihet. Initiativ trumfer mye og slik ble Ideer om Frihet født. Tusen takk Lars Peder.
Selv om noen mener at «It all starts with Ayn Rand», var det flere inspirasjonskilder. Her hjemme var forretningsbladet Farmand et meget synlig og tydelig talerør for markedsliberalismen. Redaktør Trygve J. B. Hoff var en av våre helter. Hjemme ble jeg flasket opp på markedsliberalisme (Farmand) og konservatisme (Morgenbladet) i skjønn forening. Næringsfrihetsorganisasjonen Libertas (forløperen til Civita) var også en inspirasjonskilde for mange. De ble så hatet av venstresiden at de måtte være inne på noe fornuftig. I Norge var sosialismen i sine mange avskygninger svært dominerende både økonomisk og sosialt, og vi måtte se ut for å finne alternativer og mangfold. Det var åpenbart høyere under taket på «utefronten». I Storbritannia fant vi Institute for Economic Affairs med sine mange publikasjoner. Enda mer radikal var Libertarian Alliance som utgav Free Life fra 1979. De hadde også bokhandelen The Alternative Bookshop som var en god leverandør av litteratur som var utenkelig å finne i Norge. Det var ikke så langt til London.
I USA fant vi Foundation for Economic Education, med tidsskriftet Freeman, som Lars Peder Nordbakken hadde besøkt. Et sted jeg brukte alt for mye av studielånet mitt var Laissez Faire Books i New York. Denne unike libertarianske bokhandelen hadde jeg besøkt da jeg studerte i USA i 1976. Society for Individual Liberty hjalp oss på vei med gode råd. De ble etterhver til International Society for Individual Liberty som arrangerte den første Internasjonale Libertarianske Symposium i Zurich i 1982 hvor flere av redaksjonen var med. Senere ble det mange internasjonale symposier. Vi fikk kontakt med Cato Institute og etter hvert svært mange andre i miljøer USA og over hele verden.
Det var mye mer og mange flere enn de få jeg har nevnt ved navn, men vi hentet inspirasjon, argumentasjon, litteratur og foredragsholdere ute i verden. Mange av dem kom til Bergen og Norge. De holdt foredrag i Bergen Adam Smith Club eller på libertarianske seminarer.
Liberalismen er ikke nasjonal, liberalismen er internasjonal i sin natur. Ideer om Frihet utarbeidet en liste over alle liberalistiske organisasjoner, tidsskrifter, nyhetsbrev vi fant, for å gjøre informasjonen tilgjengelig for våre lesere. Listen het Index on Liberty og kom første gang i 1982. Den ble etter hvert på ganske mange sider. Til og med International Society for Individual Liberty synes den var så bra at de ville publisere den i USA. Etter å ha redigert listen i 16 år gav jeg meg, i avslutningsmeddelelsen siterte jeg Thomas Jefferson fra Notes to Virginia, som oppsummerer noe av beveggrunnen for vår virksomhet:
«Reason and free inquiry are the only effectual agents against error … They are the natural enemies of error only. …It is error alone which needs support of government. Truth can stand by itself.»
I tolv år holdt Bergensgjengen tak i Ideer om Frihet før Jan Arild Snoen var så grei å ta over. Det var en lærerik reise for oss som var med, og vi la stor vekt på egenprodusert stoff. Det ble mange utgaver, men økonomien gikk opp og ned, noe de forskjellige utgavene tydelig viser. Tilgangen på stoff var aldri en stor utfordring, men penger var vanskelig. Vi fikk aldri et stort opplag, men effekten var nok større enn opplaget, slik vi i redaksjonen så det. En av Ayn Rands bøker heter «For the new intellectual» og det var akkurat det vi hadde som målgruppe. Finn, få tak i eller produser «de nye intellektuelle», da går det bra.
Vi trodde på ideenes kraft og frihetens budskap. Da planøkonomien forliste med Sovjetunionens totale falitt i 1991 hadde vi jo vunnet. Markedsøkonomiens hadde ingen ideologiske motstandere lenger, kun motstandere som Adam Smith hadde påpekt i sin «Nasjonenes velstand», næringsinteresser som vil ha privilegier og subsidier. I dag ser vi fortsatt lite ideologiske alternativ til markedsøkonomi, men mange gamle og nye motkrefter har dukket opp i senere tid. Påstanden om at friheten ikke vinnes en gang for alle, ser ut til å være minst like korrekt som i gamle dager.
Denne beretningen er skrevet etter hukommelsen og uten særlig mange notater utover de håndfaste bevis på hva vi fikk til, tidsskriftet Ideer om Frihet og en del omliggende aktiviteter som møteserier og seminarer. Andre som var med på denne reisen har nok andre opplevelser og perspektiver, men jeg tror alle beretningen kan belyse våre felles og interessante opplevelser. Mange viktige personer i denne historien er ikke nevnt, og jeg beklager det, men beretningen er allerede for lang. For meg var dette i stor grad en dannelsesreise i selskap med mange gode venner og tjommier hvor idealet ikke var enighet, men diskusjon og engasjement for frihet i bredest mulig forstand.
Da jeg skrev den siste leder i Ideer om Frihet før jeg gav stafettpinnen over til Jan Arild Snoen, valgte jeg tittelen «Ingen har monopol på liberalismen». Et utdrag fra lederen oppsummerer innsatsen:
«!deer om Frihet har siden sin grunnleggelse i 1980 utrettelig hevdet liberalismens ideer. Alle er for fred, velstand, frivillig samhandling, frihet, ansvar, likhet og rettferdighet. Vår oppgave er å forklare hvorledes liberalismen kan fungere og løse våre problemer. Vi må forklare hvorledes de fattige kan hjelpes uten å kapitulere overfor en amoralsk statlig tvangssolidaritet. Vi må forklare hvorledes miljøproblemene kan møtes uten a gi blankofullmakt til krefter som ønsker å gjeninnføre planøkonomien av hensyn til en mennesketom jord. Vi må forklare hvorledes frihet og ansvar kan reetableres i et samfunn hvor sosionomer og advokater kappes om å Iegge skylden for sine klienters mer eller mindre reelle nød på andre. Vi må forklare hvorledes styreformen kan reformeres slik at dagens politikere ikke Ienger har anledning til å stjele fra Pål for å gi til Per og kalle det solidaritet. Vi må forklare hvorledes vi kan sikre oss en sikker og trygg alderdom uten at regningen må betales av våre barnebarn. Vi må forklare at narkotika, incest, homoseksualitet med mer kun er marginale problemer og hvorledes disse kan løses slik at du, jeg og samfunnet får anledning til å konsentrere oss om det som er viktig: Å skape seg selv som et fritt og ansvarlig menneske.»
Disse oppfatninger står jeg fortsatt ved. I alle partier – og i mange andre situasjoner enn politikken – er diskusjonen mellom de liberale som respekterer andres synspunkter og forlanger respekt for sine, og de ikke liberale med varierende grader av oppfatninger om at de har rett, plikt eller en eller annen grunn til å påtvinge sine omgivelser sine meninger.
Størst mulig liberalitet er, etter min oppfatning, fortsatt et stort gode. Jobben blir aldri ferdig. Lykke til videre.
