Magasin

Skribenter fra Liberaleren på vei til Ukraina

Før sommeren skrev jeg om hvordan Lene Johansen og jeg skulle samle inn penger til en bil sammen med Slava Ukraini Norway. Bilen skal kjøres til Ukraina hvor vi overleverer den til folk som skal evakuere folk fra fronten. Nå er vi på vei, og vi lovte å holde dere oppdatert.

Andreas er hos Tore og henter bilen Natalia. Slava Ukraini Norway har kjøpt bilen med penger som Lene og Andreas har samlet inn via Spleis. Den skal de kjøre ned til Kyiv og bilen skal brukes på Kharkiv-fronten i forsvar mot angrepskrigen til Russland. Video: Tore Wilken Nitter Walaker.

Først vil vi begge si tusen takk til alle som bidro til at denne turen ble noe av! Slava Ukraini Norway gir alle bilene ett navn før den blir sendt nedover med frivillige sjåfører som oss, og vår bil har fått navnet Natalia. Det er en Hundai Tucson med firehjulstrekk og dieselmotor. Den har Slava Ukraini Norway klart å kjøpe takket være deres generøse bidrag. Bilen har blitt utstyrt med gjørmedekk, som gjør at den kommer fram i det rike jordsmonnet på Den pontisk-kaspiske steppen. Det er dette livgivende jordsmonnet som gjør Ukraina til en av verdens viktigste produsenter av matkorn, men når det er krig og det blir bløtt, kan jordsmonnet bli en dødsfelle.

Andreas er hos Tore og henter bilen Natalia. Slava Ukraini Norway har kjøpt bilen med penger som Lene og Andreas har samlet inn via Spleis. Den skal de kjøre ned til Kyiv og bilen skal brukes på Kharkiv-fronten i forsvar mot angrepskrigen til Russland. Video: Slava Ukraini Norway.

Slava Ukraini Norway kjøpte bilen, og gav oss et reisemål, så måtte vi begynne å planleggingen av reisen. Vi fikk gode råd fra de andre frivillige sjåførene. De ble klart at det lureste var å ta fergen fra enten Malmö, Trelleborg eller Ystad til Swinoujscie (ikke engang spør om uttalen, vi kaller det bare Svinesund). Dette betyr at vi kan komme et godt stykke på vei dagen etterpå, i alle fall var dette tanken.

Dessverre overlever ingen gode planer kontakt med virkeligheten. En nær venn av Lene i USA døde i vår, og minnestunden var planlagt den første søndagen i august. Hun landet tidlig på ettermiddagen på mandag, og Murphys lov smalt til rett i ansiktet vårt. Det ble noen forsinkelser da Lene skulle komme fra Gardermoen til Oslo, slik at det å nå kveldsfergen til «Svinesund» nærmet seg en større utfordring. Jeg sier ikke at undertegnede brøt noen fartsgrenser på veien, men noen liberale tolkninger må være lov.

Vi hadde ikke kommet lenger enn Ås før det viste seg at en av gummilistene, den som festet frontvinduet på venstre side, var løs. Den smarteste bruken av de donerte pengene ikke å kjøpe det dyreste, nyeste eller beste, men det som virker. De blir sendt til verksted for sjekk og fiks så fort de kommer til Ukraina. En av Lenes viktigste lærdommer fra Junaiten er at dersom det skal bevege seg og ikke gjør det, bruk WD40 (forklaringen på produktet er på engelsk, men produktet er tilgjengelig i Norge), og dersom det beveger seg, som gummilisten, og ikke skal det, bruk gaffateip. Neste gang skal vi ta med begge deler. For nå holdt det (håper vi, i det minste, morgendagen vil avgjøre) med epoxy.

Resten av kjøreturen gikk som smurt. Svenskene har misunnelsesverdige motorveier, og en sindig nordmann mistet nesten munn og mæle da han så at 120 er en legitim fartsgrense i Skåne. Så får det heller være at de ikke har lys på disse motorveiene, som kan være litt slitsomt natterstid, siden det ikke er helt tydelig når man skal og ikke skal bruke fjernlys på delte motorveier. På plussiden igjen, var det ingen fartskameraer å spore. Sverige tar og Sverige gir.

Uten å gå inn i inkriminerende detaljer, lyktes vi å ta igjen tapt tid, og kom til Trelleborg. Det er en liten by med en gigantisk havn. Vi kjørte i omtrent et kvarter fra vi slapp inn på området til vi endelig kom til riktig fergeterminal. Fergeturen var også veldig flottesen , siden vi faktisk hadde egen lugar. Disse fergene er ikke akkurat danskebåten og personbiler er i mindretall, men lugarene er mye større enn på danskebåtene. Det er også en del som ikke tar seg råd til slikt. De legger seg under trappene eller i loungen med sånn nakkepute folk bruker på fly. Selv om søvnen kanskje ikke blir like god, har de folka tilgang til wifi. Den funker bare i den delen av båten og ikke lugarene.

I morgen starter vi friske og raske for å kjøre gjennom hele Polen. Vi rykker stadig nærmere grensen!

Vi kommer straks til å lansere en ny Spleis ganske snart. Denne gangen skal vi samle inn penger til RIB, båthenger og bil som kan trekke utstyret rundt. Denne utstyrspakken vil bli brukt av marinejegerne på Dnipro. Følg med på Dagbok fra Ukraina de neste månedene for å lære mer om Ukraina, krigen og relaterte tema.

Vær med å bidra på en spleisene til Slava Ukraini Norway på Vipps: 907280.

Mest lest

Arrangementer