I slutten av 1922, like før han døde, skrev tyrannen Lenin et testament. Han ville at det skulle leses for den sovjetiske kongressen etter hans død. Testamentet inneholdt kritikk av en rekke kommunistiske ledere, blant annet Stalin og Trotsky.
Lenin, som styrte sovjet med en jernhånd igjennom revolusjon, borgerkrig, hungersnød og lidelse, døde i 1924. Testamentet ble da overlevert til sentralkomiteen.
Lenin fikk ikke viljen sin. Testament forble en hemmelighet. Kun eliten i kommunistpartiet fikk se det, og i tiden etter Lenins død ble det en av tingene sosialistene stridet om.
En av de som ble et offer for denne striden mellom Stalin og Trotsky var Varlam Shalamov. Varlam var uheldig nok til å vokse opp som sønnen til en ortodoks prest. Som sønnen til en «fiende av sosialismen» vokste han opp i fattigdom og ble nektet utdanning. Han interesserte seg derimot for juss og journalistikk og ble arrestert i 1929 for å være en del av en undergrunnsbevegelse som ville frigjøre Lenins testament.
Som straff for å ønske testamentet frigjort ble han sent til Gulag, en skjebne han delte med 25 millionar andre øst-europeiske sosialistiske fiender. Sharmalov var heldig og overlevede hele tre gulagdommer, men de tre oppholdene endret ham for alltid.
Det tar tre uker å gå fra en sivilisert person til et monster dersom man mangler mat, sikkerhet og varme.
Varlam Sharmalov – 1961
Gulagsystemet var ondskap satt i System. De som styrte var de kriminelle som var dømt til mindre alvorlige ting som mord og voldtekt. De ble satt til å passe og bestemme over de politiske fangene. Det er estimert at mellom 1.6 til 6 millioner døde der, og den dag i dag finner vi slike sosialistiske konsentrasjonsleire blant annet i Nord Korea.
Bjørnen som redder sin make fra jegeren, hunden som beskytter den svake, og katten som hjelper en fange ved å gi den fisk er egenskaper man bare finner hos dyr, ikke hos mennesker
Stalinisme-eksperten Donald Rayfield oppsummerer Varlam Sharmalovs syn etter å ha vært i Gulag i 16 år.
Det er viktig vi ikke glemmer ondskapen som følger med systemer som ikke respekterer individets rettigheter. Systemer som fremmer flertallets rett over individet, som nasjonalsosialismen, sosialismen og tekokratier fører alltid med seg lidelse.
